Padling

 Skansen - Væresholmen - Skansen. Vær: Flau vind til lett bris fra skiftende retning, N, NV, NØ, lettskyet med mye sol, 4-5 grader C.

Jeg hadde planlagt seiltur sammen med Øyvind, men etter å ha lest oppdatert vindmelding i går, spurte jeg om vi ikke skulle padle i stedet. Han ville være med på det, og kombinere det med lunsj i Hansbakkfjæra, sammen med noen venner av ham.

Jeg padlet ut fra Skansen klokken 9 på stille fjord og i godt vær.

Padlinga foregikk i rolig langtur-tempo. I dag hadde jeg virkelig evnen til å leve i nuet, og nyte aktiviteten og omgivelsene. Når jeg nærmet meg Hansbakkfjæra kom Øyvind padlende for å møte meg. 

Vi rakk fint å ta en tur bort til Væresholmen før lunsj-gjestene kunne forventes å ankomme. Når vi gikk i land for å vente på Øyvinds venner, var det så lenge siden, og så mange kilometer siden jeg spiste frokost, så jeg tjuv-startet med niste og kaffe. Lunsj-gjestene til Øyvind var på en lengre biltur, og hadde avtalt lunsj-stopp her, så det var vanskelig å avtale et presis tidspunkt.

Jeg spiste meg mett og god, og fikk ny energi til hjemturen. Det var hyggelig å hilse på Øyvinds venner før jeg tok fatt på padlinga igjen. Imens vi sosialiserte på land, satte to kajakk-padlere ut fra stranda. Jeg så dem når jeg hadde padlet et lite stykke. Den ene padleren gikk rundt, og gikk ut av båten. Han prøvde en egen-redning, men fikk det ikke til. Det der burde jeg også øve på, tenkte jeg. Jeg forventet at den andre padleren skulle tre til med en kamerat-redning, men hun virket nølende. Jeg padlet bort mot dem, og da spurte hun om jeg kunne hjelpe dem å få i land kajakk og padler. Vi tar en kamerat-redning sa jeg, og gikk i gang med tømming av kajakk, og rettledning av padleren i vannet, og etter litt plunder satt han i kajakken sin igjen. Jeg spurte om de hadde det greit, og de svarte at det hadde de, selv om hun som ikke veltet hadde fått litt panikk. Jeg gjorde reklame for NPF sitt grunnkurs, hvor man får lært, og drillet disse redningene, og sa at de burde holde seg tett på land når de padlet tilbake, eller videre, eller hvor de hadde tenkt seg.

Når jeg hadde padlet et stykke videre angret jeg på at jeg ikke hadde tilbudt meg å padle sammen med dem tilbake til bilen.

Selv om sola skinte, ble det ikke noe varme å snakke om, men det hindret ikke folk i å leve strandliv langs kystlinja inn mot byen. Det var til og med en del tøffinger som badet i det iskalde vannet.

Selv nøyde jeg med å ta noen ruller med tuiliq-hetta godt snørt på.

Når jeg kom inn til Skansen var det full fest, med store deler av klubbens medlems-masse representert. Håndsprit, kaffe og hjemmebakst, sto fremme på store bord på plenen, og rundt omkring satt padlerne og koste seg med kaffe og kake i sola. Jeg kræsjet festen med klubb-lederens velsignelse, selv om dette tydeligvis var et arrangement man skulle ha registrert sin deltakelse til på forhånd.