torsdag 22. oktober 2020

Padling

Skansen - Grilstad marina - Skansen. Vær: Svak vind fra S, overskyet etterhvert lettere skydekke, 2-3 grader C.

Nå venter to dager med stillesitting innendørs, så jeg tok ettermiddagen på fjorden. Vinden var for svak til at jeg skulle bry meg om å seile, så det ble padling i dag.


 Slik ble jeg ønsket velkommen ut på fjorden når jeg kom ned på Skansen.

Jeg har tatt hjem grønlandskajakken for å fikse den litt. Dessuten ville jeg padle Atlantic nå for å være litt greiere med kroppen min. 


I starten av turen i dag var fjorden full av små hissige bølger på trass av at det var veldig svak vind. Det var akkurat som at det var et nytt strømfenomen hele veien fra Skansen til elva. I elveoset var det helt flatt vann. 
Som visuelt påfyll var turen en fulltreffer. Løvtrærne gikk i rødt, oransje og gult. På fjellene rundt fjorden lå et florlett dryss av melis. De tunge, fuktige skyene virket som at de forsterket alle fargene i fjæra og langs land. Når jeg kom til Ringvebukta hadde jeg lyst til å padle lengre. Rotvoll ble et naturlig mål. Fremme ved Rotvoll virket det fristende å fortsette til Grilstad.
I havna slappet jeg av litt i kajakken, og spiste nøtteblandning for å få energi til tilbaketuren. 

Når jeg padlet tilbake hadde det flødd såpass at jeg kunne snirkle mellom steiner og små-passasjer langs land som kun er tilgjengelige rundt flomålet. 
Når jeg nærmet meg elva så jeg en padler komme ut elva og legge kursen vestover. En NDK-kajakk og grønlandsåre- hvem kan dette være? Det viste seg å være Mari, og vi slo følge til Skansen. Jeg ble igjen utenfor moloen for å rulle litt. Selv om jeg kunne kjenne turen godt i kroppen så gikk rullene helt lett og uanstrengt. Det er nok sånn at Atlanticen er litt mer gubbvenlig enn grønlandskajakken.

mandag 19. oktober 2020

Seiling

 Skansen - fjorden - Skansen. Vær: Lett til frisk bris fra V, lettskyet, 3-4 grader C.

Jeg prøver å få seilt når det passer nå, siden det plutselig kan komme is, snø og minusgrader, slik at jeg får lyst til å pakke inn båten for vinteren.

Turen i dag lignet mye på den på fredagen, men vinden i dag var hakket friskere og mer vestlig enn nordvestlig. Det var kanskje ikke helt like magiske lys-scenerier på fjorden som i fredags, men veldig fint likevel.

Når jeg hadde gjort klar båten og løsnet fortøyningene, slo jeg bryteren på bakk, og satte gassen på halv effekt. Det skjedde ingenting. Jaja, det var en kortvarig glede tenkte jeg , og begynte å undersøke. Jeg hadde tydeligvis glemt å slå av hovedstrømbryteren sist jeg gikk fra båten, slik at når jeg nå trodde at jeg slo den på, slo jeg den i realiteten av. Når jeg virkelig hadde slått den på funket alt perfekt. Puh!

Jeg krysset i lange slag og nærmet meg etterhvert ferge-traséen Flakk-Rørvik. Vinden spaknet, og jeg tenkte at det var best å snu, slik at jeg sikkert kom i havn i god tid til neste avtale. Det tok ikke lang tid før vinden tok seg opp igjen, og jeg fikk herlig slør i god fart tilbake mot Trondheim.














søndag 18. oktober 2020

Søndagspadling

 Skansen - Storsteinan - Skansen. Vær: Laber til frisk bris fra VNV, skiftende skydekke, 4-5 grader C.

11 padlere møtte opp til klubbens søndagstur i dag. Vi padlet vestover i frisk motvind. Ved Brennebukta gikk en av padlerne i land for å vente på at vi andre kom tilbake. Ved Digermulen snudde to til for at den første skulle slippe å vente så lenge. Vi åtte som var igjen padlet til Storsteinan. Det var akkurat nok bølger til at vi fikk litt surfing på turen tilbake.

I dag prøvde jeg ut nytt fottøy til å ha i grønlandskajakken. Jeg har noen gamle støvler fra Brooks som er tenkt for litt trange grønlandskajakker. De er så trange i støvelskaftene at de er ganske vanskelige å ta på, og nesten umulige å få av igjen. Derfor har de blitt liggende ubrukte. I går kveld klippet jeg av dem for å prøve om jeg kunne bruke dem som padlesko. Støvelskaftene som ble til overs tenkte jeg bruke til å holde oppe et par fotposer som jeg har brukt noen ganger på tur. Fotposene har hatt en tendens til å bli hengende å slaske rundt anklene når man går i land.

Det viste seg at skoene tok for mye plass, så det fikk bli fotposer med nye holdere.

Under turen slo det stadig bølger over dekk på kajakken min, og når jeg rullet kjente jeg at det var en del vann i kajakken. Jeg kjente også at min gamle, stive kropp hadde blitt tuktet såpass av sittestillinga i grønlendern i kombinasjon med intensiteten når jeg prøvde å fange surfebølger, at den protesterte tydelig når jeg skulle legge meg bak over cockpitkarmen. Kanskje kroppen min ikke er kompatibel med denne typen kajakker lengre.... Uansett, før neste tur med denne båten skal jeg prøve å få den tett rundt cockpitringen. 

Etter turen ble det kaffe i klubbhuset, og feiring av at Jorulf i dag padlet sin tur nr. 100 for sesongen. Respekt!


Foto: Ulf Stordalmo



Foto: Jens Petter Dahle

Foto: Ulf Stordalmo



Foto Jens Petter Dahle








fredag 16. oktober 2020

Seiling

 Skansen - fjorden - skansen. Vær: Lett til laber bris fra NV, skiftende skydekke, 9 grader C.

Det var en god følelse å dra rett fra å skifte til vinterdekk på bilen til seiltur på fjorden. Det var meldt lett til flau vind på det lokale varselet, og opp i frisk bris, etterhvert liten kuling på områdes-varselet. Min følelse sa meg at det ville bli litt lite vind til ordentlig seiling, men jeg var åpen for å være i beredskap for vinder opp i liten kuling.

Når jeg kom ned til havna var det tydelig vind fra VNV, og til og med litt sjø i havnebassenget. Jeg spiste lunsj i båten før jeg dro ut, og tok avgjørelsen at det var greit å dra ut uten å reve storen.

Motoren fungerte ypperlig ved manøvrering ut av havna og ved seil-setting. Vinden var perfekt for storseil og fokk uten rev, og jeg fikk herlig seiling opp mot Vannvikan. Det skiftende været, med regnbyger som gikk forskjellige steder på den store, åpne fjorden ga spektakulære scenerier!





Herlig med nytt storseil!









Båten gikk som en drøm, og motoren gjorde jobben sin ved manøvrene ut og inn av havn akkurat slik jeg ønsket meg.

En flott seil-opplevelse! Jeg gjentar det jeg skrev i bloggen for noen år siden - Seiling er massasje for sjelen!

onsdag 14. oktober 2020

Endelig på sjøen igjen!

 I dag var dagen kommet da "Kuling" skulle settes på sjøen etter å ha ligget på land siden 6 juli pga motorbytte. Midt på dagen i dag hadde jeg en lang pause mellom orkestertjeneste og undervisning. Jeg var nysgjerrig  og gikk bort til kanalhavna for å se hvordan det gikk. Jeg fant "Kuling" i sitt rette element solid fortøyd utenpå en sjark.



Jeg gikk ombord og sjekket at alt så bra ut, og prøvekjørte motoren i fortøyningene. Etter å ha snakket med Tor og Ben fra Tor båtservice, og forsikret meg om at alt var ok, gikk jeg tilbake på jobb.

Jeg var ferdig på jobb en liten time før det var mulig å bestille bruåpning, så jeg rakk å spise og slappe av litt i båten før jeg skulle kjøre henne ut til Skansen seilbåthavn. 

Når jeg kjørte avgårde var det tydelig for meg at denne motoren har dobbelt så mye kraft som den forrige. Jeg fikk inntrykk av at motoren ville ha tålt en propell med større stigning på bladene. Når jeg hadde passert ut gjennom Skansenløpet, kjørte jeg videre et stykke ut i havnabassenget for å teste motoren litt. I et visst område i den øvre delen av pådraget kom det litt ulyder. Når jeg hadde godt sig i båten og bremset ved å slå bakk kom samme ulydene i kraftigere versjon. Jeg får invitere Tor på en liten prøvetur for å høre hva han syns om saken. Ved lav til moderat fart funket alt strøkent. 

Det var utrolig deilig å få "Kuling" på plass i sin bås igjen!


Her er motorkassa lukket:


Og her er motoren i all sin prakt:


For den som er interessert så er dette en 48V, 10 kW  motor med styre-enhet fra Goldenmotor. Den ble levert fra Electro-mobile Scandinavia, som også har utstyrt den for marin bruk, med chassi, transmission, og kontrollpanel. 

Batteribanken består av fire 12V, 240 ah AGM-batterier. Ladinga kommer fra landstrøm via en 25 a, 48-Volts-lader fra Victron. Jeg har planer om å komplettere med solceller etterhvert. Det er mulig å få regenerering fra motoren under seiling. Da bør man ha en fast treblads propell, og tåle lyden fra drivlinjen under seilinga. Dessuten gir motorstyringa en pipe-signal i lademodus. Jeg har valgt å ha kvar min toblads folde-popell, og å seile lydløst.

søndag 11. oktober 2020

Padling

 Hansbakkfjæra - Djupvika - Hansbakkfjæra. Vær: Lett bris fra VNV, overskyet, 8-10 grader C.

Øyvind og jeg padlet en tur fra Hansbakkfjæra. Det ble en koselig tur i rolige forhold. En del sjøfugl-aktivitet bidro til turgleden. På Ladeneset var det flere steder at folk puslet i naustene sine, og på fjorden var det en del småbåter ute på fiske.

Vi hadde med kaffe og niste, og Birgit hadde til og med sendt med meg nybakte kanelboller. Det ble en veldig hyggelig matpause i Djupvika.



På turen tilbake mot Grilstad og Ranheim var vi så heldige å treffe på en oter som nettopp hadde fanget en fisk. På det nærmeste var oteren sikkert ikke mer enn fem meter fra kajakken til Øyvind. Nærkontakt med disse dyrene er en strålende naturopplevelse!

Vi padlet innom havna på Grilstad, og traff på et par som bor i båt, og som Øyvind kjenner. Vi slo av en prat, og kikket på den nydelige valpen som var et helt nytt medlem av mannskapet på den flotte 50-fots seilbåten.

Hyggelig tur i det fargerike høstlandskapet!

torsdag 8. oktober 2020

El-motor og padling

 Jeg gikk ned til byen med en sekk med padleutstyr på ryggen. Planen var å gå innom "Kuling" for å sjekke hvor langt elektrikeren har kommet med oppkobling av el-motor med utstyr, og siden fortsette til Skansen for å padle en tur.

Når jeg klatret opp i båten så jeg at luka sto åpen. Elektrikeren var der, og holdt på å arbeide med de siste momentene før ferdigstilling. Jeg ble der og hjalp til med det jeg kunne, og plutselig var vi kommet frem til det øyeblikket hvor motoren skulle prøvekjøres! Allting fungerte som det skulle, så da må man kunne erklære den nye el-motoren for innviet! Stas! Neste uke kan "Kuling" bli satt på sjøen igjen. Gleder meg til å prøve både ny motor og nytt seil!


Da var det dags for padling.

Skansen - Trolla - Skansen. Vær: lett bris fra VSV, regn, 10 grader C.


Selv om jeg var opprømt over opplevelsene i seilbåten, var padlinga skikkelig tung i dag. Når jeg hadde padlet meg varm fløt bevegelsene bedre enn i starten, men likevel føltes det som at jeg fikk kjempe for hver meter.

Regnet ble mer og mer intenst, og fjorden ble innhyllet i et vakkert, grått dis. Jeg satte meg som mål å padle frem til Trolla-vassdraget sitt utløp i fjorden. Mandag til tirsdag denne uka var Birgit og jeg på tur til Herbernsdammen, og på turen besøkte vi også Holstdammen og Nydammen. Alle tre er en del av Trolla-vassdraget, så her ble det litt sammenheng i turaktiviteten.

Når jeg nærmet meg Skansen igjen var jeg litt sliten og småkald, så jeg droppet rullinga på denne turen.

søndag 4. oktober 2020

Opp igjen!

Siden senkekjølen til "Fri" ikke lot seg fikse imens båten lå på sjøen, måtte hun opp igjen. I dag var første mulighet for meg å ta henne opp. Det er viktig å time med floa når man tar opp eller setter ut henger-båter i Trøndelag. En liten time etter flo er perfekt ved Skansen, for da er det en god del mer ferskvann i blandninga, noe som er gunstig for hjul-lagrene på hengeren. 

Å ta opp er hakket mere krevende enn å sette ut, så denne gangen hadde jeg avtalt med hjelper. Øyvind ble forsinket, men jeg valgte å sette i gang. Jeg har klart det alene før. Når jeg hadde rodd "Fri" til opptaks-rampen, så jeg en kjent kar komme ruslende. Det var Thomas fra kontoret på jobben. Han ville hjelpe til. Thomas er vinterbader, så han tilbøy seg å stå i vannet og styre inn båten på hengeren. Dette gikk jo som smurt!


Perfekt med hjelper som tåler kaldt vann!

Når jeg kom hjem med båten skrudde jeg bort forseglingene ved kjølens vippebolt, slo ut bolten, og tok ut hele senkekjølen. Det er litt fristende å forenkle opplegget, og lage stikksverd i stedet. Da slipper man den sårbare vippe-bolten under vannlinja. 


søndag 27. september 2020

Mislykka seiling og herlig kajakk-surf

 Skansen - Ringvebukta - Skansen. Vær: Laber bris fra ØNØ, sol, 15 grader C.


I dag var den store dagen kommet - jeg skulle endelig sette "Fri" på vannet igjen etter at hun har stått mange år på tilhengeren sin i hagen.




Transporten ned til havna og sjøsettinga gikk greit. Jeg rodde bort henne til plassen til "Kuling" og fortøyde. Hun så liten ut i båsen til 34-foteren. 

Det var koselig arbeid å rigge henne klar for prøveseilas. 



Jeg satte seil, og kastet loss. "Fri føyk avgårde ut mot moloåpninga i god fart i den fine vinden. Hun hadde stor avdrift. Senkekjølen! Når jeg skulle felle ned den satt den bom fast. Denne båten er helt avhengig av senkekjølen unntatt på platt lens, og muligvis på slør. Det var bare å ro inn igjen. På plass i båsen igjen prøvde jeg å slå ned kjølen med en åre. Hvis det bare er litt maling som har limt den fast ordner det seg vel med litt mildt vold... For sikkerhets skyld kjente jeg etter ved forseglingene ved vippe-boltens oppheng. Der var det litt fuktig. Da var det bare å gi seg med å forsøke å ordne dette imens båten ligger på sjøen. Nedtur!

Etter å ha hentet meg etter nederlaget og skuffelsen begynte jeg å rydde i båten, og legge over cockpit-presenning. Siden satte jeg meg på en benk i sola og spiste lunsj. Brødskiver og kaffe, sol og maritimt miljø - humøret begynte å komme tilbake. Jeg bestemte meg for å padle en tur. Heldigvis hadde jeg tørrdrakt og padlevest som antrekk til den tiltenkte prøveseilasen. Sprut-trekket hadde jeg også tatt med i tilfelle noe skulle skjære seg med seilinga.

Det var bølger på fjorden, men i forhold til i torsdags var vinden mer østlig, og da blir det ikke i det hele tatt samme dimensjoner på bølgene som ved ren nord-øst. Det var med andre ord passe utfordrende forhold for alene-padling østover. Jeg hadde bestemt meg for å bli med søndags-padlerene fra klubben tilbake til Skansen når jeg møtte dem. Utenfor elve-munnigen møtte jeg bølger som ville bli supre å surfe i på turen tilbake, så jeg ga på litt ekstra slik at jeg skulle rekke hele strekket før jeg møtte klubb-kameratene. Jeg klarte det fint, og rundet Østmarkneset uten å se snurten av noen padlere. Jeg padlet helt frem til Ringvebukta, og måtte innse at søndagsturen for en gangs skyld måtte ha blitt lagt opp til en annen destinasjon. 

Tilbake i godbølgene fikk jeg en del flotte surfer. Bølgene var bratte i motstrømmen. Det er ikke mye oppdrift i baugen på den lille grønlands-kajakken, og ved noen tilfeller fikk jeg vann helt opp i fjeset når jeg surfet inn i bølgen foran. På høyde med fyret fikk jeg en fulltreffer på en perfekt bølge. Jeg fikk herlig fart og klarte å sitte på bølgefronten så det varte og rakk! Livsglede!

Når jeg kom tilbake til Skansen ryddet jeg kajakk og utstyr, og før jeg kjørte hjem hengeren sjekket jeg lekkasjen i senkekjøl-kassa til "Fri". Det var ikke kommet inn vann i det hele tatt.