lørdag 27. august 2022

Surfski

 Ringvebukta - Ladekaia - Ringvebukta. Vær: Laber bris fra NV, kast opp i liten kuling, lettskyet vær, 15 grader C.

Øyvind og jeg tok en ettermiddagstur i surfski. Det var meldt frisk vind fra NV, så vi dro ut for å fange bølger. Vi gjorde som sist gang, og padlet et stykke utover fra Ladekaia, surfet i bølgenes retning et stykke fra land, padlet in ved Ringvebukta, og padlet motvind langs land til Ladekaia, og siden ble det reprise på turen. Nord for Ladeneset var det en del skikkelig store og bratte bølger. Noen av de klarte jeg å fange, og belønningen ble de beste surfene i padlekarrieren min så langt. 

På en av turene møtte vi på en gjeng havpadlere, som var på vei fra Stjørdal til Trondheim. Padlere fra både Stjørdal og Trondheim kajakklubb. Trivelig!

Spindriften føltes kvikk og lett, og kontrollerbar,  og selv om jeg hadde et nesten-velt ute i bølgene en gang var det ren nytelse å padle skia i disse forhodene. Artigste surfski-økta så langt! Litt malurt i begeret må det selvfølgelig være - når jeg skulle bære opp skia til bilen etter økta, oppdaget jeg at det var en god slump vann inne i båten. Da blir det feilsøk og utbedring, for slik kan man jo ikke ha det!



Øyvind lagde en video: https://youtu.be/zrOe1i8ffJI

tirsdag 23. august 2022

Spindrift

 Surfski

Hansbakkfjæra - Ringvebukta - Hansbakkfjæra. Vær: Flau vind fra SSØ, overskyet, etterhvert lettere vær med en del sol, 9-11 grader C.

Jeg dro ut tidlig i morges for å teste den nye surfskien jeg har skaffet. 

I går, når vi lastet over skien fra fars bil til min, syntes jeg at den var nesten like tung som en havkajakk. Derfor var det en lettelse å føle at det var enkelt å løfte den av bilen, og bære den ned til sjøen. Denne skien har ingen håndtak, og jeg vil gjerne prøve å venne meg til å håndtere den som den er.

Det gikk litt tid med til å stille in sparkebrett og rorpadaler før jeg kunne padle. Når det var klart padlet jeg til Ringvebukta og tilbake. Jeg varierte tempoet, la inn litt ekstra svinger, og øvde på egenredninger.

Spindriften har nok stabilitet til at den er veldig lett å entre ved stranden, og redningene var også veldig lett å få til. Overraskende nok lettere enn i Boosten. Cockpiten, som er en Nelo L, passet meg perfekt. God kontakt, og ganske lav hump. Jeg likte det faste sparkebrettet, og den harde fotreimen, som vel egentlig snarere er en fotbøyle. Stabiliteten føltes trygg og forutsigbar. Ganske lik CS Boost i initialstabilitet, men sekundær-stabiliteten merkes først ved ganske drøy kanting. Med mitt enkle nivå opplever jeg skien som livlig, men likevel trygg. Åre-isettet føles kanskje litt bredt ut.

Spindriften føltes veldig lett å drive. Det merkes vel at den er 35cm kortere enn skia jeg er vant til, og at vannlinje-bredden også er litt mer beskjeden. Er skia rask? For meg føles den rask, og for meg er det det som teller. Siden jeg ikke skal konkurrere, uten bare padle for kosen og trimmen, er opplevelsen viktigst, og jeg får en skikkelig god opplevelse av å padle denne skia, så nå ser jeg frem imot mye padleglede!




mandag 22. august 2022

Kjøp og salg

I dag har jeg hentet en ny surfski. En spindrift, designet av Björn Thomasson. Far hjalp meg med transport, slik at jeg fikk en mye greiere hentejobb.


Her har far lastet opp båten på bilen sin, og startet turen fra Värmdö utenfor Stockholm


Et drøyt døgn senere laster vi over den på bilen min i Duved.


Tusen takk til min gode hjelper!


Når jeg kom hjem, var det å hive sg rundt og finne frem tegninger og utstyr til "Fri". Jeg hadde avtalt fremvisning for en mulig kjøper en knapp time etter at jeg kom tilbake. Det endte opp med salg. Jeg tror "Fri" kommer til et godt hjem! Hun skal seiles på Ånøya, og lagres i en låve.


Her blir "Fri" tauet avgårde av sine nye eiere


Da ble det god plass til den nye surfskien...





 

lørdag 20. august 2022

Båtrokade

I går flyttet jeg den lille seilbåten "Fri" fra plassen min på Skansen tilbake til innkjørselen ved huset vårt, der hun egentlig har ligget alt for mye på hengeren. Nå er planen å stelle litt med henne, og så er hun til salgs.



En annen misjon, med flytten var å gjøre plass til "Kuling", min Gambling 34, som jeg i dag har seilt hjem fra båtplassen på Selva, som jeg har leid denne sesongen. Min gode venn Øyvind var med både som hjelper når jeg tok opp "Fri", og som mannskap på seilasen.

Selva - Skansen. Vær: Flau vind til laber bris fra NV, overskyet, 15-16 grader C.

Vi bunkret på Jokeren, og spiste lunsj før vi seilte ut fra Selvbukta. 


Med genacker fikk vi god fremdrift selv i den lette vinden i starten av turen. Etterhvert ble det strålende seiling. Slør, lens og halv vind hele veien til Skansen.








Elektrisk hurtigbåt blir tauet. Det grønne skiftet går ikke helt på skinner...


Vår venn Bjørn kom farende i denne stilige båten



Bjørn tok bilde av "Kuling" under ganackergang






lørdag 6. august 2022

Kanskje Stokkøya?

 Seiling

Prioriteringene mine ville stå i spagaten denne helgen. Qajaq-treff Stokkøya, som jeg var med på å starte for mange år siden, skulle finne sted torsdag til søndag denne uken. For en gangs skyld hadde jeg mulighet å være med! (Om én med forsinket ankomst.) Dette hadde jeg kjempelyst til! Å andre siden var det på tide å se til "Kuling" på Selva. Jeg hadde fri på fredagen, og neste uke har jeg bare forberedelser på egen hånd, og kan derfor disponere tiden ganske fritt. 

En djerv plan tok form i hodet. Jeg meldte meg på treffet, men skrev at jeg ville komme først på fredagskvelden. Når, var opp til vær og vind, siden jeg skulle komme seilende. "Djerv plan" fordi 43 nm på en dag ikke er bare bare for en seiler som har motor som hjelpemotor, ikke fremdriftsmiddel. Det er mye som skal stemme for at planen skal gå i lås. Værmeldingene så optimale ut når det nærmet seg. Lett til laber bris fra SV, med kast opp i frisk bris. Sol og 15 grader. Hvis man ønsker seg bedre seilvær i Trøndelag er man bortskjemt. Et spørsmålstegn var at det var meldt vindøkning ved Stokkøya på kvelden. Frisk bris med kast helt opp i 16 m/s er ikke drømmen for en soloseiler som skal anløpe i trange farvann... Med den gode vinden vil jeg være fremme i god tid før kuling-kastene kommer, tenkte jeg. Turen ble som følger:

Selva - Smellingen - Selva. Vær: Flau vind til lett bris fra V, lettskyet med mye sol, 15 grader C.

Jeg seilte ut fra Selva litt senere enn ideelt for en lang dagsetappe. Arbeidstider og kollektivtrafikk-tilbud hadde rottet seg sammen slik at jeg ikke rakk å bunkre på torsdagen, men måtte vente på butikkens åpningstider, og handle på fredagen. Et rev i storseilet var naturlig, ettersom jeg måtte være beredt på vindstyrker opp i 9-10 m/sek allerede på første strekket, og opp i liten kuling senere. (Soloseiling uten autopilot gjør jeg tar det sikre før det usikre.)


Lett vind, med vindkast fra varierende hold er naturlig så lenge vinden kommer ned fra terrenget



Og så da? Passert Ringflua, skal ikke vinden komme snart?


Et rev i storseilet passer dårlig sammen med kryss i flau vind...



I kanten av dette regnværet fikk jeg endelig litt vind som passet seilføringa


Hele tiden håpet jeg at vinden skulle ta seg opp. Når jeg kom til Smellingen måtte jeg ta en avgjørelse. Siden det hadde tatt så lang tid til Smellingen, og det ikke så ut til at vinden ville ta seg opp, valgte jeg å skrinlegge Stokkøya som turmål. Båten var bunkret opp med forsyninger for tre-fire dager, så jeg kunne jo legge turen til en nærmere destinasjon. Knarrlagsund pekte seg ut som en favoritt med tanke på at morgendagen bøy på frisk vestavind og massivt regn. Men selv om det er trivelig nok å være værfast i Knarrlagsund, kan det ikke måle seg med å leke kajakk-leker i bølgene med venner fra klubben. Det var ikke særlig gode prognoser for å seile hjem på søndagen heller... 

Det ble til at jeg snudde, og sløret hjemover til Selva i den lette vinden. Skuffet? Ja, selvfølgelig, men seilerlivet har lært meg å stille om, og sette pris på kvalitetene i situasjonene som oppstår. Godt vær, behagelig seiling, og vakre omgivelser. Jeg slo ut revet og la kursen østover.



Siste båten hjem til Trondheim var ikke mulig å rekke når jeg kom frem til Selva. Da fikk jeg tid til å lufte ut båten etter det fuktige været. (Den terreng-genererte vinden var skikkelig kraftig i havna - skulle aldri trodd at det var mangel på vind som fikk meg til å snu hvis man vurderte det fra Selvbukta.) Da kunne jeg se frem mot en fuktig sykkeltur i regn og kraftig vestavind på lørdagen, med sekken full av seilermat....