søndag 27. mars 2016

Båtpuss og påskeseilas

Birgit og jeg ankom Mågerø marina på kvelden den 18 mars. Dette var første gangen jeg hadde anledning til å kikke over den nye seilbåten min siden jeg kjøpte den i november.

Jeg syntes den så svær ut der den lå på land. Det var spennende å klatre opp for å ta en kikk i sittebrønnen og inni. Tilstanden var ikke verst med tanke på at båten hadde ligget over vinteren med minimalt stell og tilsyn.

Neste dag var jeg på plasss litt før kl. 8 for å starte vårpussen. Temperaturen var ca 2 grader, men sola skinte fra klar himmel. Man må si at jeg hadde flaks med været, årstiden tatt i betraktning.
På mandag morgen skulle båten settes ut, så jeg måtte konsentrere meg om det som bare kan gjøres når båten står på land. Pga tidspresset ble grunnarbeidet før bunnsmøringa gjort med litt lettere hånd enn vanlig. Maskeringstapen kom på og nr 2 av de seks boksene bunnsmøring viste seg å være svart i stedet for mørkeblå.

Dagen etter startet jeg med flikking der støttene hadde stått. Jeg forskjøv alle sammen ved hjelp av en ekstra støtte. Det ble akkurat nok maling til å dekke de svarte partiene med den riktige fargen, men hvis man kikker nøye kan man se at det er litt sjatteringer....

Videre vasket jeg friborden med zalovann. Etterpå polerte jeg med en kombinert rubbing/polish.
Jeg så på klokken at jeg akkurat ville rekke rundt båten med voks før solnedgang, så tiden var der, men kroppen føltes som at den hadde fått nok for en helg. Båten får tåle en sesong uten voks!

Mandagen kom, og kl. 0900 ble båten løftet i været av den imponerende trucken på marinaen.



Arnulf. Hyggelig sjef på marinaen.

Allt gikk fint med sjøsettinga, dieselmotoren startet uten problemer og båten ble lastet full av ting fra bilen min.

Første havneplass

Resten av dagen gikk med til bunkring og klargjøring, for dagen etter skulle jeg og min svoger Dag starte på første etappe på seilasen hjem til Trondheim.

Tirsdag 22/3 - 2016

Mågerø/Tjøme - Stavern gjestehavn. Vær 4-6 grader, sol, flau vind til lett bris fra SV.
Siden vinden var flau valgte vi å gå for motor gjennom Vrengen og videre ned Tjømekjæla. 





Hmmm... en får visst passe seg for skjæra her....

Sør for øya Hui ble det både plass til å krysse og litt mer vind. Dag er båtvant, men har aldri seilt før. Jeg lot ham ta roret og forklarte ham prinsippene for kryss. Selv konsentrerte jeg meg om navigering. Det var imponerende å se hvor raskt mitt mannskap fikk følelsen for hvor høyt i vinden man kan gå uten å miste for mye fart.


Vi hadde herlig seiling i lett bris og sol, med utsikt mot hrisonten. Når vi hadde passert Tønsberg tønne tok vi frem kaffe og brødskiver som vi koste oss med i sola. Plutselig fikk jeg øye på en svær ferge med kurs rett mot oss bakfra på uhyggelig nært hold! Vi hadde ikke hørt en lyd! Vi startet dieselen i full fart og flyktet ut av kursen Til ferga, mot vinden. 
Når faren var over, og fartøyet giret inn mot Sandefjord spredte seg munterheten i sittebrønnen. Vi fantaserte om hvordan besetningen sto klar på brygga med fingern ved signalhornet og kameraet klart: Litt til, litt til...

Lykken var fullkommen! Båten funker helt nydelig, omgivelsene kunne ikke vært bedre og stemningen i cockpit er herlig!
Der ringer Birgit også! Birgit har dessverre en fryktelig trist nyhet - en nær venninne av oss som  totalt overraskende fikk hjerneblødning for en drøy uke siden var nå død. 
Sorgen kom momentant, og jeg var full av motstridende følelser under seilasen inn mot Stavern.

Når vi kom inn i havna kom en blond, saltfrisk dame løpende ned på brygga. Hun satte foten mot ripa på båten, henviste oss til en annen plass i havna, ga oss koden til service-anlegget og fortalte at vi lå gratis i havna denne natta pga at det er så tidlig i sesongen.





Vi gikk en tur i Stavern, og besøkte Fredriksvern der vi kikket inn i kystlagets båtskur.
Jeg koket en enkel middag. Etter at Dag hadde trukket seg tilbake til forpiggen tok jeg noen skalaer på øvecelloen min.


23/3 - 2016

Stavern - Risør. Strålende sol, laber bris fra NNØ og 2-4 grader.

Jeg våknet av telefonen kl. 0545. Det var Ask som ringte. Ask er forrige eier av båten, og han skulle etter planen bli med på dagens etappe. Han fortalte meg at en drøy magesyke hadde herjet med ham gjennom natta, og at den ennå holdt ham i sitt ublide grep. Vi avtalte at han skulle møte oss i Risør samme kveld dersom ha ble bedre. Det er noe mer utstyr i Risør som han gjerne vil overlevere. 
Når Dag dukket opp i kahytten spurte jeg hvordan han hadde sovet. Han måtte nok innrømme at soveposen ikke var helt tilstrekkelig varm for denne typen overnatting. Jeg ble bekymret for resten av turen, men han mente at han ville greie seg fint dersom han kledde på seg litt mere før han la seg på kvelden.

Dag og jeg seilte avgårde i perfekte forhold. Vi gikk for halv vind/slør ned mot den sørlige odden av Jomfruland. Når vi kom dit løyet vinden og skiftet retning til SV. Vi vekslet litt mellom motorgang og kryss ettersom vinden tok seg opp eller løyet. Østerfjorden gjorde vi unna for motor. Ask ringte underveis og fortalte at han ikke var i form til noen bilreise. Vi fikk avtale overlevering senere.





I Risør gjestehavn var det god plass. Servicebygget var stengt. Vi er avhengig av do, så jeg undersøkte litt og fikk kontakt med formann i seilforeninga. Han fortalte oss at det var et handicap-do med myntautomat bak politistasjon, og at hvis man tok litt bestemt i døra var det gratis. På kvelden tenkte jeg at det i det minste ville være hyggelig å få litt varme i kahytten. Ovnen hadde jeg hittil ikke fått tid til å kikke nærmere på, men nå når Ask ikke ville komme tenkte jeg prøve å få igang den selv. Jeg visste at Ask hadde koblet dieselmotoren til tanken som hører til ovnen, og nå oppdaget jeg at det betydde at den herlige Dickinson-ovnen ikke hadde tilkoblingsmuligheter i det hele tatt. Dette er en operasjon som jeg må vente med til jeg har fått båten på plass i Trondheim. Vi var altså uten annen varme enn det vi selv klarte å gi fra oss, og den beskjedne lunken fra kokeblussene og parafinlampen.
Under rådende forhold bestemte vi oss for å ta tidlig kveld og stige opp med sola for å få mest mulig ut av dagslyset.



24/3 -2016 (Skjærtorsdag)

Risør - Arendal. Overskyet, laber bris fra SV med noen drag opp i frisk bris. 3 - 4 grader.
Vi sto opp i 6-tiden og fikk med oss soloppgangen i klarvær. Når vi var klare til å dra en time senere var det tilskyet og begynte å trekke fra SV. "Kuling" er fantastisk å krysse med i slik vind. Hun går raskt og mykt gjennom bølger og vind. Når vinden var som sterkest var det på grensen til at vi skulle ha tatt et rev for å få henne til å gå enda bedre.
Det ble ganske kaldt å krysse i gråværet.

Vi tok lange slag utover, og når vi nærmet oss inngangen til Tromøysundet på et av slagene løyet vinden. Det begynte å regne. Avgjørelsen om å gå for motor gjennom sundet ned til Arendal falt lett under disse forholdene.
Vinden tok seg opp igjen et stykke ned i sundet, og vi var gjennomkalde av motvinden når vi kom frem til Arendal gjestehavn. Her var det billig havneavgift og betaling på automat. Koden til doen virket desverre ikke, så jeg måtte frem med telefonen igjen. En imøtekommende havnesjef ga meg en fungerende kode over telefon.

Dag spanderte pizza og øl på Peppes. Vi ble sittende lenge i varmen, og benyttet anledningen til å lade mobilene med det samme.






 25/3 - 2016 (langfredag)

Arendal - Kristiansand. Tåke og lett bris fra SV fra morgenen, fra midt på dagen sol og laber til frisk bris. Om ettermiddagen frisk bris til liten kuling fra NV.

Tåka var rimelig tett da vi sto opp. Vi regnet med at den ville letne etter en time eller så, og vi ville veldig gjerne komme frem til Kristiansand denne dagen, så vi kastet loss. Mitt for meg nye hjelpemiddel GPS, var helt nødvendig under disse forholdene. Vi gikk naturligvis for motor, og holdt oss i den indre leia ned til Kvaløya/Hesnesøya, der gikk vi ut, og fortsatte utenskjærs frem til Homborøya. Det tok mye konsentrasjon å navigere og speide etter andre fartøyer i den tette tåka, men det var også en helt spesiell opplevelse å ferdes i en verden uten referenser i form av land, eller skille mellom himmel og hav., og samtidig bli løftet opp og ned av havdønningen. Det var utrolig vakkert når sola tidvis brøt igjennom og laget solglitter på havflaten som forsvant inn i tåka. Når tåka endelig letnet  kunne vi se fyret Gåsa fremfor oss. Med sikten tilbake fikk vi lyst til å seile, og siden vi ikke måtte fire altfor mange grader på den ideelle kursen, satte vi seil.

Etterhvert økte vinden på såpass at vi måtte ta et rev. Denne manøveren ble problematisk og kaotisk i den allerede kraftige vinden. Vi fikk bakk i fokka, og når vi slipte den løs pisket skjøtene vilt og klarte faktisk å slå løs sperren på fokkefallet. Fokka seg ned en meter før den stoppet, og det tok mye slit og lang tid før vi hadde seilføringa på plass. Neste gang skal jeg rulle inn fokka og kjøre diesel mot vinden ved denne manøveren.

Når vi nærmet oss innløpet mellom Oksøy fyr og Grønningen økte vinden til en styrke som var i overkant selv for den revede riggen. Jeg lurte meg frem gjennom de kraftigste rossene ved å slippe halvparten av vinden gjennom seilene. Likevel gjorde "Kuling" god fart gjennom de nå ca 2 meter høye bølgene. Hele tiden var hun lett på roret, selv om det fantes et lett trykk mot lo, - dette er en fantastisk båt!

Det var godt å komme på plass i Kristiansand gjestehavn. Havnesjefen var fantastisk positiv og imøtekommende! Han kom ned til havna for å møte oss og vise oss en god plass.

Kartlink: http://kart.gulesider.no/m/rkqEX






Søsterbåt i havna!


søndag 13. mars 2016

Søndagspadling

I dag gikk søndagsturen vestover. De fleste snudde ved Digermulen, men vi var fem padlere som padlet til Flakk og snudde der. Flau vind av skiftende retning, regn og 5 grader.

På dagens tur var det med en padler som jeg ikke har truffet før. Han ble med til Flakk, og i det vi bestemte oss for å dra dit satte han opp et forrykende tempo. Jeg ga opp å bli med i det tempoet ganske umiddelbart, men det ble likevel til at vi andre fire padlet i et høyere tempo enn vi vanligvis holder. På tilbaketuren gjentok dette seg - vårt nye bekjentskap padlet fra oss i den utstrekning at vi mistet ham av syne. Han ventet på oss ved Trollastranda og ble med i vårt tempo inntil vi fikk øye på en nise. Da ga han seg til å jakte på dyret for å få et nærbilde.

Det stille gråværet innga en rofølelse. Samtidig ga det uvanlig høye tempoet på turen energi.






søndag 6. mars 2016

Søndagspadling

Søndagspadlinga gikk i dag igjen ruta Skansen - Munkholmen - Ringvebukta - Skansen. Lettskyet vær med mye sol, lett til laber bris fra SSØ og 0 til +4 grader. Det var godt oppmøte og alle nøt turen. Vi fikk en del vind ved kryssingene fra og til Munkholmen.