Skansen - Storsteinan - Skansen. Vær: Laber bris fra SV, skiftende skydekke, 1 grad C.
De seneste søndagspadlingene jeg har vært med på har gått i et tempo som passer meg perfekt. God fremdrift, men ikke så fort at det ligner på trening.
I dag var det to nybegynnere med. Tempoet ble naturlig nok lavt. Når vi skjønte hvor tempoet til de ferske lå, begynte vi andre å øve litt teknikk og padle litt i sirkler. Etterhvert delte vi gruppa i to. Frode padlet i lag med de to nybegynnerne, og vi andre padlet til Digermulen i et høyere tempo. Andreas og Jorulf er begge spreke karer, og de satte opp et tempo som ikke jeg kunne bli med på. Jeg la meg rett bak Leiv og snyltet på hans padling.
I dag når jeg skulle kle meg for padling fant jeg ikke neopren-sokkene eller crocsene mine i tørkerommet. Det betydde at jeg måtte padle, og enda verre- gå med bare tørrdraktføttene. Av denne grunn var jeg ikke interessert i å gå i land for å ta mat-pause.
Vi hadde avtalt at de to gruppene skulle møtes for lunsj-pause i Brennebukta. Derfor valgte de andre i min gruppe å snu ved Digermulen. Jeg sa at jeg ville padle et stykke til, fordi jeg ikke skulle i land å spise likevel. Leiv ble med meg, og vi var begge enige om at tempoet skulle være lavere enn det vi holdt på vei til Digermulen. Fra Trolla og vestover var det litt vindbølger, så på tilbaketuren var det mulig å surfe litt.
Når vi kom til Brennebukta var de andre i ferd med å sette ut kajakkene. Perfekt timing!
Sammen padlet vi inn mot Skansen i skumringa.
søndag 12. januar 2020
søndag 29. desember 2019
Søndagspadling
Skansen - Folafoten - Skansen. Vær: Flau vind fra SV, overskyet med en del regn, 4 grader C.
Seks padlere fra TKK padlet ut fra Skansen. Vi padlet vestover siden værmeldinga lovet ganske frisk vind fra SV. Speilblank fjord og duskregn var en positiv overraskelse i forhold til forventningene. Vi holdt et fint tempo. God fremdrift, men ikke noe stress.
Matpause ved Naustet nedenfor Folafoten.
Tilbaketuren ble preget av flotte vyer i skumringa.
Foto: Monica Engan Døhl
Jeg hadde glemt mitt "teletubby-lys". Olav Magnar hadde en ordentlig lykt på akterdekket, så når vi skrådde over mot Skansen fra Høvringen padlet vi rundt ham, tett som en ærfugl-flokk. Jeg sto over rullinga siden jeg begynte å få dårlig tid i forhold til en avtale jeg hadde i etterkant av padlinga.
Seks padlere fra TKK padlet ut fra Skansen. Vi padlet vestover siden værmeldinga lovet ganske frisk vind fra SV. Speilblank fjord og duskregn var en positiv overraskelse i forhold til forventningene. Vi holdt et fint tempo. God fremdrift, men ikke noe stress.
Foto: Monica Engan Døhl
Matpause ved Naustet nedenfor Folafoten.
Foto: Monica Engan Døhl
Tilbaketuren ble preget av flotte vyer i skumringa.
Jeg hadde glemt mitt "teletubby-lys". Olav Magnar hadde en ordentlig lykt på akterdekket, så når vi skrådde over mot Skansen fra Høvringen padlet vi rundt ham, tett som en ærfugl-flokk. Jeg sto over rullinga siden jeg begynte å få dårlig tid i forhold til en avtale jeg hadde i etterkant av padlinga.
mandag 23. desember 2019
Søndagspadling
Skansen - Rotvoll - Skansen. Vær: Flau vind fra S, skyet, 3 grader C.
I går var vi seks padlere som padlet ut på speilblank fjord. Vi holdt et godt turtempo, og bestemte oss for å padle litt lengre enn standard-turen for søndagspadlinga, som er Ringvebukta. Ved Rotvoll gikk vi på land og tok lunsjpause utenfor naustet til lærerhøyskolen. Vi hadde det trivelig sammen på land også, så tia gikk, og når vi skulle padle hjemover begynte det å skumre. Jeg måtte frem med lyset mitt, en Navi-light som jeg setter på hodet. Den skaper alltid god stemning og munterhet. Ordet Teletubby blir alltid nevnt i forbindelse med bruken.
Når vi padlet i rett linje mot Ringvebukta så vi en padler på vei motsatt vei inn med land. Det så ut som Leif. Når vi en stund senere nærmet oss elva kom Leif padlende og tok oss igjen. Å bli tatt igjen av en 78-åring er helt greit når det dreier seg om landets mest legendariske havpadler.
I går var vi seks padlere som padlet ut på speilblank fjord. Vi holdt et godt turtempo, og bestemte oss for å padle litt lengre enn standard-turen for søndagspadlinga, som er Ringvebukta. Ved Rotvoll gikk vi på land og tok lunsjpause utenfor naustet til lærerhøyskolen. Vi hadde det trivelig sammen på land også, så tia gikk, og når vi skulle padle hjemover begynte det å skumre. Jeg måtte frem med lyset mitt, en Navi-light som jeg setter på hodet. Den skaper alltid god stemning og munterhet. Ordet Teletubby blir alltid nevnt i forbindelse med bruken.
Når vi padlet i rett linje mot Ringvebukta så vi en padler på vei motsatt vei inn med land. Det så ut som Leif. Når vi en stund senere nærmet oss elva kom Leif padlende og tok oss igjen. Å bli tatt igjen av en 78-åring er helt greit når det dreier seg om landets mest legendariske havpadler.
fredag 20. desember 2019
Bølgedans
Skansen - Brennebukta - Skansen. Vær: Laber bris fra ØSØ, overskyet, 2-3 grader C.
Jeg pleier å si til kursdeltakere på padlekurs at de skal sjekke været ved å lese tekstvarsel for området de skal padle i, ikke bare lokalvarsel. Selv sjekket jeg bare varselet for Munkholmen i dag før jeg dro ut. Yr meldte flau vind fra S, så jeg regnet med å få omtrent samme forhold som ved turen i onsdags, dvs flatt hav og rolig padling.
Når jeg kom ned til havna så jeg at det var liv i sjøen. Flytebrygga duvet opp og ned når jeg satte ut kajakken. Det var ikke mye vind å merke, men tydeligvis en del bølger. Vest for moloen fikk jeg oppleve store bølger fra NØ. Mange av dem var så høye at de var godt over synsranden når jeg satt i kajakken. Noen av dem brøyt. På strekket mellom Ilsvika og Brennebukta er det en del kai-anlegg og bratte bergvegger, så det ble rotesjø og reflekser. Jeg innså at i disse forholdene har sikkerheten mindre marginer. Et mistak får større konsekvenser enn ved roligere forhold.
I Brennebukta merket jeg en tydelig laber bris fra ØSØ. Selv om jeg satte pris på å få padle i litt spennende forhold, vurderte jeg det som at det var lurt å snu.
Så var det rullinga da... Jeg pleier å rulle i bølger for å få realistisk trening, men jeg er opptatt av å alltid ha en trygg retrett-mulighet dersom det skulle skjære seg med både rulle og egenredning. Bølgene i dag var så store og brøyt så tungt mot strendene, så jeg tenkte at det var best å ta rullinga i gamle Ilsvika der det var ly for bølgene. Så kom jeg på at jeg hadde observert et oljeflak der på veien ut. Det endte med at jeg rullet innenfor bølgebryteren på Skansen.
Jeg pleier å si til kursdeltakere på padlekurs at de skal sjekke været ved å lese tekstvarsel for området de skal padle i, ikke bare lokalvarsel. Selv sjekket jeg bare varselet for Munkholmen i dag før jeg dro ut. Yr meldte flau vind fra S, så jeg regnet med å få omtrent samme forhold som ved turen i onsdags, dvs flatt hav og rolig padling.
Når jeg kom ned til havna så jeg at det var liv i sjøen. Flytebrygga duvet opp og ned når jeg satte ut kajakken. Det var ikke mye vind å merke, men tydeligvis en del bølger. Vest for moloen fikk jeg oppleve store bølger fra NØ. Mange av dem var så høye at de var godt over synsranden når jeg satt i kajakken. Noen av dem brøyt. På strekket mellom Ilsvika og Brennebukta er det en del kai-anlegg og bratte bergvegger, så det ble rotesjø og reflekser. Jeg innså at i disse forholdene har sikkerheten mindre marginer. Et mistak får større konsekvenser enn ved roligere forhold.
I Brennebukta merket jeg en tydelig laber bris fra ØSØ. Selv om jeg satte pris på å få padle i litt spennende forhold, vurderte jeg det som at det var lurt å snu.
Så var det rullinga da... Jeg pleier å rulle i bølger for å få realistisk trening, men jeg er opptatt av å alltid ha en trygg retrett-mulighet dersom det skulle skjære seg med både rulle og egenredning. Bølgene i dag var så store og brøyt så tungt mot strendene, så jeg tenkte at det var best å ta rullinga i gamle Ilsvika der det var ly for bølgene. Så kom jeg på at jeg hadde observert et oljeflak der på veien ut. Det endte med at jeg rullet innenfor bølgebryteren på Skansen.
onsdag 18. desember 2019
Padling
Skansen - Trolla - Skansen. Vær: Flau vind til lett bris fra S, overskyet, 0 grader C.
Herlig tur. Klart vann, slik at det ble lavtflyving over tang, tare og sandbunn.
Ved prøveplattformen på Høvringen hoppet folk i sjøen med overlevelsesdrakter.
På tilbaketuren tok jeg noen ruller ved Trolla-stranda.
Jorulf kom padlende utover. Vi møttes i Brennebukta. Stoppet og slo av en prat.
Ved plattformen virket det som at øvelsen var over, men det lå to fridykkere i vannet. De hadde mistet en svømmefot som de drev å dykka etter.
Jeg møtte en oter rett vest for moloen. Den virket nysgjerrig, og lå i overflata og kikket imens jeg nærmet meg. Etterhvert sviktet motet, og den dykket og ble borte.
Herlig tur. Klart vann, slik at det ble lavtflyving over tang, tare og sandbunn.
Ved prøveplattformen på Høvringen hoppet folk i sjøen med overlevelsesdrakter.
På tilbaketuren tok jeg noen ruller ved Trolla-stranda.
Jorulf kom padlende utover. Vi møttes i Brennebukta. Stoppet og slo av en prat.
Ved plattformen virket det som at øvelsen var over, men det lå to fridykkere i vannet. De hadde mistet en svømmefot som de drev å dykka etter.
Jeg møtte en oter rett vest for moloen. Den virket nysgjerrig, og lå i overflata og kikket imens jeg nærmet meg. Etterhvert sviktet motet, og den dykket og ble borte.
søndag 8. desember 2019
Padling
Skansen - Ilsvika - Djupvika - Skansen. Vær: Laber bris fra ØSØ, overskyet, 0 grader C.
Jeg kom ned til havna en og en halv time før søndagspadlinga. Jeg hadde lyst å være med de andre på tur, men likevel få mest mulig ut av de lyse timene. Derfor padlet jeg ut alene, men planla å holde meg i området, slik at jeg kunne hive meg med når de andre kom ut. Jeg begynte med å padle rundt i havna. Inn mellom alle brygger, slik at jeg fikk øvd på manøvrering samtidig som jeg fikk kikket på alle seilbåter.
Etterpå padlet jeg bort til Ilsvika, først inn i havna, så bort til Killingdal. Jeg fortsatte tilbake forbi Skansen og bort til Sjøbadet og videre inn i bassenget til Pirterminalen. Når jeg kom ut ur bassenget igjen så jeg fire padlere komme padlende fra Skansen. Jeg padlet litt slalåm mellom bøyene utenfor sjøbadet mens jeg ventet på at de skulle komme frem.
Så lenge jeg var alene padlet jeg i et rolig tempo, og nøyt kroppens og båtens bevegelser. Jeg registrerte at vannet var krystallklart, og frydet meg over å gli frem noen meter over sandbunnen, som så grønn ut gjennom vannet. Jeg fikk også gleden av å se oter på nært hold utenfor moloen ved Skansen.
Når jeg slo følge med de fire spreke søndagspadlerne måtte jeg holde et litt høyere tempo. Fokuset ble flyttet fra opplevelsen av den egne padlinga og inntrykkene fra det nære miljøet, til sosial kontakt og gruppedynamikk. I elveutløpet var det bølger. Tempoet til gruppa sank, og jeg måtte holde igjen i forhold til mitt eget spontane tempo for å holde kontakt med sistemann i gruppa.
På andre siden Østmarkneset fikk vinden fritt spillerom. Bølgene ble større og krappere, og flere av dem brøyt på toppene. Vi padlet et stykke videre østover, men ved Djupvika bestemte vi oss for å snu.
Noen av bølgene var fine å surfe på, så tilbaketuren ble artig. De mindre bølgene inn mot elveutløpet var lette å fange, så det ble hyppige surfer innover.
Når vi nærmet oss Skansen igjen, la jeg inn en liten rulleøkt.
Vel tilbake i klubbhuset ble matpakker og kaffe-termoser funnet frem. Koselig med innendørs lunsj også!
Jeg kom ned til havna en og en halv time før søndagspadlinga. Jeg hadde lyst å være med de andre på tur, men likevel få mest mulig ut av de lyse timene. Derfor padlet jeg ut alene, men planla å holde meg i området, slik at jeg kunne hive meg med når de andre kom ut. Jeg begynte med å padle rundt i havna. Inn mellom alle brygger, slik at jeg fikk øvd på manøvrering samtidig som jeg fikk kikket på alle seilbåter.
Etterpå padlet jeg bort til Ilsvika, først inn i havna, så bort til Killingdal. Jeg fortsatte tilbake forbi Skansen og bort til Sjøbadet og videre inn i bassenget til Pirterminalen. Når jeg kom ut ur bassenget igjen så jeg fire padlere komme padlende fra Skansen. Jeg padlet litt slalåm mellom bøyene utenfor sjøbadet mens jeg ventet på at de skulle komme frem.
Så lenge jeg var alene padlet jeg i et rolig tempo, og nøyt kroppens og båtens bevegelser. Jeg registrerte at vannet var krystallklart, og frydet meg over å gli frem noen meter over sandbunnen, som så grønn ut gjennom vannet. Jeg fikk også gleden av å se oter på nært hold utenfor moloen ved Skansen.
Når jeg slo følge med de fire spreke søndagspadlerne måtte jeg holde et litt høyere tempo. Fokuset ble flyttet fra opplevelsen av den egne padlinga og inntrykkene fra det nære miljøet, til sosial kontakt og gruppedynamikk. I elveutløpet var det bølger. Tempoet til gruppa sank, og jeg måtte holde igjen i forhold til mitt eget spontane tempo for å holde kontakt med sistemann i gruppa.
På andre siden Østmarkneset fikk vinden fritt spillerom. Bølgene ble større og krappere, og flere av dem brøyt på toppene. Vi padlet et stykke videre østover, men ved Djupvika bestemte vi oss for å snu.
Noen av bølgene var fine å surfe på, så tilbaketuren ble artig. De mindre bølgene inn mot elveutløpet var lette å fange, så det ble hyppige surfer innover.
Når vi nærmet oss Skansen igjen, la jeg inn en liten rulleøkt.
Vel tilbake i klubbhuset ble matpakker og kaffe-termoser funnet frem. Koselig med innendørs lunsj også!
torsdag 28. november 2019
Padling
Malvik båtforening, Hommelvik - Billedholmen - Malvik båtforening. Vær: Lett bris fra N, overskyet, -1 grader C.
I dag hadde jeg lyst på et annet utgangspunkt enn Skansen for padleturen. Jeg tok med meg kajakken til Hommelvik, og padlet ut fra småbåthavna der.
I dag hadde jeg lyst på et annet utgangspunkt enn Skansen for padleturen. Jeg tok med meg kajakken til Hommelvik, og padlet ut fra småbåthavna der.
Det var grått og kaldt når jeg startet turen, og jeg følte meg gammel og stiv. Sist tur satt godt igjen i kroppen, særlig rundt hofta og i korsryggen. Motvinden var seig selv om det bare var snakk om lett bris.
Etterhvert glemte jeg kroppen, og lot meg fascinere av isformasjoner på svabergene jeg padlet forbi. Kamerabatteriet virker som at det liker kulde dårlig, så det ble ikke tatt noen bilder før i lunsjpausen da jeg fant frem mobilkameraet. Billedholmen heter det der jeg tok lunsj, så det passet jo bra. Tørrdrakta mi har en skikkelig dårlig løsning hva det gjelder glidelåsen. Den åpnes ovenfra og ned. Det betyr at jeg må av med alt jeg har utenpå tørrdrakta og åpne hele glidelåsen for å få tisset.
Lite gunstig ved pauser på land vinterstid!
Når jeg hadde pakket meg godt inn igjen, og fått noen slurker varm kaffe, klarte jeg likevel å kose meg med den fine lunsjplassen.
Jeg hadde halvveis planlagt å padle forbi rullebanen ved flyplassen, og bort til Stjørdal småbåthavn. Det så lite fristende ut, så jeg snirklet meg heller tilbake mot Hommelvik langs land. Jeg var iskald på fingre og tær etter pausen, så det ble høyt tempo på padlinga de første kilometerne.
Når jeg kom tilbake til havna hadde jeg fått såpass varme i kroppen at jeg hadde mot til å gjennomføre mine rullerutiner før jeg gikk i land.
Kartlink: https://kart.gulesider.no/m/R0yOb
Abonner på:
Innlegg (Atom)