Mislykka seiling og herlig kajakk-surf

 Skansen - Ringvebukta - Skansen. Vær: Laber bris fra ØNØ, sol, 15 grader C.

I dag var den store dagen kommet - jeg skulle endelig sette "Fri" på vannet igjen etter at hun har stått mange år på tilhengeren sin i hagen.

Transporten ned til havna og sjøsettinga gikk greit. Jeg rodde bort henne til plassen til "Kuling" og fortøyde. Hun så liten ut i båsen til 34-foteren. 

Det var koselig arbeid å rigge henne klar for prøveseilas. 

Jeg satte seil, og kastet loss. "Fri føyk avgårde ut mot moloåpninga i god fart i den fine vinden. Hun hadde stor avdrift. Senkekjølen! Når jeg skulle felle ned den satt den bom fast. Denne båten er helt avhengig av senkekjølen unntatt på platt lens, og muligvis på slør. Det var bare å ro inn igjen. På plass i båsen igjen prøvde jeg å slå ned kjølen med en åre. Hvis det bare er litt maling som har limt den fast ordner det seg vel med litt mildt vold... For sikkerhets skyld kjente jeg etter ved forseglingene ved vippe-boltens oppheng. Der var det litt fuktig. Da var det bare å gi seg med å forsøke å ordne dette imens båten ligger på sjøen. Nedtur!

Etter å ha hentet meg etter nederlaget og skuffelsen begynte jeg å rydde i båten, og legge over cockpit-presenning. Siden satte jeg meg på en benk i sola og spiste lunsj. Brødskiver og kaffe, sol og maritimt miljø - humøret begynte å komme tilbake. Jeg bestemte meg for å padle en tur. Heldigvis hadde jeg tørrdrakt og padlevest som antrekk til den tiltenkte prøveseilasen. Sprut-trekket hadde jeg også tatt med i tilfelle noe skulle skjære seg med seilinga.

Det var bølger på fjorden, men i forhold til i torsdags var vinden mer østlig, og da blir det ikke i det hele tatt samme dimensjoner på bølgene som ved ren nord-øst. Det var med andre ord passe utfordrende forhold for alene-padling østover. Jeg hadde bestemt meg for å bli med søndags-padlerene fra klubben tilbake til Skansen når jeg møtte dem. Utenfor elve-munnigen møtte jeg bølger som ville bli supre å surfe i på turen tilbake, så jeg ga på litt ekstra slik at jeg skulle rekke hele strekket før jeg møtte klubb-kameratene. Jeg klarte det fint, og rundet Østmarkneset uten å se snurten av noen padlere. Jeg padlet helt frem til Ringvebukta, og måtte innse at søndagsturen for en gangs skyld måtte ha blitt lagt opp til en annen destinasjon. 

Tilbake i godbølgene fikk jeg en del flotte surfer. Bølgene var bratte i motstrømmen. Det er ikke mye oppdrift i baugen på den lille grønlands-kajakken, og ved noen tilfeller fikk jeg vann helt opp i fjeset når jeg surfet inn i bølgen foran. På høyde med fyret fikk jeg en fulltreffer på en perfekt bølge. Jeg fikk herlig fart og klarte å sitte på bølgefronten så det varte og rakk! Livsglede!

Når jeg kom tilbake til Skansen ryddet jeg kajakk og utstyr, og før jeg kjørte hjem hengeren sjekket jeg lekkasjen i senkekjøl-kassa til "Fri". Det var ikke kommet inn vann i det hele tatt.

Bølger!

Skansen - Nyhavna - Skansen. Vær: Laber til frisk bris fra NØ, Skyet, 8 grader C. 

Siden det var meldt opp i 9 m/sek fra NØ var jeg forberedt på at det ville være skikkelige bølger på turen i dag. Forholdene innfridde forventningene med god margin. Når jeg padlet ut fra Skansen var det i bølger som jeg bare unntaksvis kunne se over toppen på der jeg satt i kajakken. Fra bølgetoppene kunne jeg se at det var mange bølger som brøyt. Jeg var litt spent og konsentrert, og jeg hadde kledd meg i tuiliq, og padlet uten briller med hetta på. Klar for rulling!

Når jeg hadde kommet litt over halvveis til Ravnklo-innløpet skimtet jeg noe mellom bølgene litt lengre ut. Det var Jorulf som kom padlende. Jeg la kursen ut mot ham, og når han så meg padlet han meg i møte. Han fortalte at han hadde padlet kanalen bort til elva, og når han passerte Redningsbåten "Anne Kathrine" På vei utover elva ropte mannskapet etter ham - Du skal vel ikke langt ut! Han nøyde seg med å stikke baugen ut i utløpet og kjenne litt på storbølgene. Nå ville han likevel ta siste strekket fra Ravnkloa til Skansen utenfor moloen. Jeg sa at jeg tenkte å kjenne litt på forholdene bortover mot Pirbadet. "Ja ja, jeg får vel lese om deg i avisa i morgen!" var kommentaren til Jorulf.

Jeg padlet videre og lurte på om det var så lurt å padle utenfor. Strekket mellom Hurtigruta og elveutløpet pleier å vare et skikkelig kaos pga refleks-sjøer, og elva kommer ut rett mot vindretninga, så i strømmen reiser seg bølgene til nær dobbel størrelse og bryter hyppigere. Jeg snudde og padlet tilbake til innløpet, og padlet kanalen bort til elva. For å få litt mer tur padlet jeg inn i dokkene ved Solsiden. Når jeg kom ut i elveutløpet var bølgene som antatt større, og ute ved fyret brøt de fleste av dem. Jeg padlet i en bue utover, og svingte inn mot Nyhavna. Liksom ved Solsiden utnyttet jeg de mulighetene som lå der, og padlet rundt begge havnebassengene. Ute i elvemunningen igjen ble det skikkelig spennende. Når jeg snudde baugen inn mot elva ble jeg løftet av en skikkelig diger bølge. Jeg unngikk tvangssurf, og slapp nærkontakt med steinura ved siden av elveinnløpet. 

På turen tilbake padlet jeg samme rute. Når jeg nærmet meg moloåpninga ved Skansen så jeg til å få fange en bølge slik at jeg kunne avslutte turen med en surf inn gjennom innløpet.

Kart: https://kart.gulesider.no/m/msqLP

Padling

Hansbakkfjæra - Haugberget - Hansbakkfjæra. Vær: Flau vind fra S, lettskyet, 7-13 grader C.

Jeg tok meg en formiddagstur. I det siste har det vært en del vind og regn. Jeg er ganske glad i slikt høstvær, men dette var jammen ikke dumt det heller!

 Hansbakkfjæra er innen rekkevidden for en dagstur fra Skansen, så for meg er det mest interessant å padle østover når jeg starter her. På flatt vann og uten last gir Atlanticen manøvreringsglede. Jeg padlet langs land, svingte og koste meg. 

Deilig med et område man ikke padler så ofte i!

Jeg snudde etter å ha rundet Haugberget, og tok lunsjpause på Vikhammaren.

Når jeg kom tilbake til Hansbakkfjæra tok jeg noen ruller ved stranda før jeg gikk i land og lastet kajakken på biltaket.

Søndagspadling

 Skansen - Storsteinan - Skansen. Vær: Lett til laber bris fra VSV,  regn, 10 grader C.

11 padlere padlet fra Skansen i godt driv vestover. Ved Storsteinan snudde gruppa for å padle tilbake til Brennebukta og ta matpause. Jens Petter og Andreas padlet litt lengre.

Foto: Jens Petter Dahle

"Fri"

 Den lille seilbåten "Fri" er en drøm jeg realiserte for mange år siden. Jeg var lei av motorer, el-systemer og andre ting som gjør storbåt-livet komplisert. "Fri" skulle tilby muligheter for turseiling og seilglede, men være fri for kompliserte systemer som måtte vedlikeholdes. Hun skulle seile godt, og når det ble vindstille skulle det være mulig å ro henne. Riggen skulle være enkel og lett håndterlig. Helst skulle det være mulig å overnatte i båten under et cockpit-telt.

Når prosjektet skulle realiseres falt valget mitt på et amerikansk design. Typen hette Core Sound 17, en båt som var velrenommert for sin enkelhet i kombinasjon med gode seilegenskaper, med mulighet for planing på unnavind.

Bilde fra produsentens presentasjon

Jeg kjøpte byggetegninger og presenterte dem for en båtbygger på Stadsbygd. Han ga meg et anbud som var til å leve med, og dermed var prosessen i gang.

Når båten var ferdig svarte hun til forventningene, og jeg hadde mange fine stunder med "Fri". Bl.a. en herlig seilas i Stockholms skjærgård sammen med Eirik og Simon som da var 11 og 8.

Jeg seilte ofte alene i Trondheimsfjorden, og ved to anledninger gikk båten rundt i kraftige vindkast. Den første gangen jeg gikk rundt klarte jeg å kjapt komme meg ut på senke-kjølen, og rette opp båten uten å bli bløt mer enn opp til midt på leggen. Siden var det å øse, og komme seg i havn. 

Den andre gangen rakk jeg ikke å få vekta langt nok ut på kjølen før båten begynte å gå helt rundt. Dermed ble jeg sittende på hvelvet, og var nødt å påkalle hjelp for å komme meg på rett kjøl og i land. Jeg mistet stormasta, og oppdaget at jeg hadde gjort en for dårlig jobb med å sikre ting ombord, og å få flytetankene i båten tette nok.

Tanken med riggen er at man skal kunne holde storskjøtet i hånda, og la det gå i kraftige vindbyger. Mesanen står fast skjøtet, og skal bidra til å vri båten opp mot vinden. I de kraftige fallvindene utenfor Skansen opplevde jeg ved de to anledningene jeg beskriver over, at mesanen alene klarte å dra båten over ende. 

Etter en periode hvor båten ble liggende ubrukt, bestemte jeg meg for å tilpasse riggen forholdene i Trondheimsfjorden, og sette båten i stand. Jeg lagde en rigg med mindre seilareal. I utgangspunktet var storseilet på 5,8 kvm og mesanen på 5,2. Nå brukte jeg den gamle mesanen som storseil, og kompletterte med en mesan på 3,5 kvm som ble plassert lengre akterut. Med denne riggen føltes "Fri" lettere å kontrollere, og jeg hadde bl.a. en herlig tur til Hitra, hvor jeg hadde leid båtplass en sesong. På turen ut gjennom fjorden hadde jeg lange strekk med halvveis planing, og ut mot Leksa hadde jeg frisk vind før om tvers uten at det føltes utrygt. 

Selv om tilpassinga var vellykket, og båten ble tryggere å bruke, var det likevel ganske mye adrenalin forbundet med seilasene i "Fri".

Hun ble etterhvert liggende i hagen igjen, imens jeg begynte å seile kjølbåt på nytt.

I år følte jeg at hun måtte få litt stell for ikke å forfalle helt. Jeg har brukt små stunder innimellom til å sette henne i stand igjen, og i dag prøve-rigget jeg henne etter pussing og justering. Planen er å få henne på sjøen for litt seiling, slik at jeg ser at alt funker som det skal. Sen må jeg vel prøve å selge henne...

Stor-Drakstsjøen

 Jeg følte at det var på tide med en tur av noe slag. "Kuling" står fortfarende på land og venter på at motor-installasjonen skal bli ferdig. Derfor lå det i lufta at det ville bli tur med kajakk og telt. Jeg hadde lyst å padle på Linesfjorden, men det var meldt kuling på kysten denne helgen. Da kom jeg å tenke på Stor-Drakstsjøen.  Jeg har vært der to ganger før, og det fine er at det er en kort kjøretur fra Trondheim, samtidig som man virkelig får følelsen av å komme bort fra sivilisasjonen når man er der.

I går formiddag kjørte jeg avgårde med bilen fullpakket med kajakk, årer og utstyr. Jeg hadde kjøpt fiskekort på nett, og var klar for å leke Lars Monsen.

Her er kart over sjøen: https://kart.gulesider.no/m/Bw0AQ

Jeg satte ut kajakken fra Kvilodden.

Det ble padling langs land motsols rundt vannet. Jeg padlet langsomt, og tok ofte pauser for å ta inn landskapets lyder, lukter og vyer. Selv om det er flere hytter enn jeg kunne huske fra forrige tur, får jeg virkelig følelsen av å være ute i vill natur. Ved Otersundet begynte jeg å se etter leirplasser. Jeg ville gjerne ha en plass i ly for sørvesten, siden den var spådd å komme friskt på søndagsmorgenen. 

På Storholmen er det en østvendt bukt, og jeg endte opp med å slå leir helt nord i bukta.

Når leiren var satt var det tid for en fisketur! Jeg så for meg stekt ørret til middag... Fiskekortet jeg kjøpte var bare gyldig sør for kommunegrensa som går tvers gjennom vannet, så jeg padlet ned til Hevillneset og Langholmen for å fiske der. Jeg fisket helt til jeg syntes det var på tide å komme seg i land for å tenne bål og lage middag. Tre forskjellige sluk ble testet ut, uten at jeg fikk så mye som et napp. Akkurat når jeg pakket sammen fiskestanga hørte jeg noe plasking bak meg. Det var en ung mann som kom padlende i en Packraft. Jeg spurte om han hadde hatt noe hell med fisking. Han hadde ikke med stang en gang, han bare tok en spontan overnattingstur. Jeg ønsket ham god tur, og padlet mot leiren for å koke meg hermetisk sodd.

Før turen frisket jeg opp mine gamle rutiner for pakking etter pakkeliste. Jeg lager rubrikker: overnatting, klær, mat og padling. Det jeg glemte var at man alltid skal tenke igjennom alt som skal skje i løpet av turen for å få med ting som ikke selvsagt kommer inn under rubrikkene. I dette tilfellet førte det til at jeg hadde glemt å ta med lys og bok. Det viste seg å være en fin ting. I stedet for å legge meg i teltet og lese, ble jeg ute og observerte naturen helt til det ble så mørkt at jeg måtte legge meg mens jeg fant frem.

Oppsummering av dagens tur: Nydelig naturopplevelse, med høydepunkt vestsiden av vannet hvor man kunne padle inn i små bekke-utløp og snirkle i små sund mellom holmene.

I dag morges sto jeg opp etter en lang god natts søvn. Sovepose, liggeunderlag og teltplassering ga optimal sovekomfort. Jeg må ha kommet et stykke videre mentalt i forhold til å slappe av på nye steder, spesielt tatt i betraktning at jeg oppdaget før jeg la meg at en stor furu hadde begynt å slippe rota, og sto med ca 30 graders helling med fallretning tvers over teltet.

Etter en god, lang frokost, og pakking i rolig tempo ga jeg meg ut for å fullføre rundturen langs Stor-Drakstsjøens kyst. Jeg padlet tilbake til Hevillneset og padlet langs land helt inn til demningen mot Sagelva. Deretter bar det av østover igjen. Med jevne mellomrom sjekket jeg mobilen for dekning. Jeg hadde vært uten siden i går ettermiddag. Når jeg omsider fikk dekning et sted ved Langråodden, så jeg at det var flere tapte anrop fra Birgit. Jeg sendte en primitiv ok-melding med min vann-tette taste-telefon.

Oppsummering: Selv om jeg alltid prioriterer kysten som arena for padleturer må jeg huske hva slags flotte opplevelser som ligger og venter i ferskvannsperler som dette!

Søndagspadling

 Skansen - Ringvebukta - Skansen. Vær: Lett vind av skiftende retning, lettskyet med mye sol, 12-14 grader C. 

Værmeldinga fortalte om vestavind og regnbyger. Sjøtemperaturen faller for hver dag, så jeg tenkte at det ville være greit å padle i tuiliq i dag. Det var feil. Det var altfor varmt. Det ble til at jeg rullet og lå på siden og scullet hver gang gruppa stoppet for å samle seg. Likevel var det en stor lettelse å kle av seg i matpausen.

Foruten at jeg bommet litt på antrekket var det en fin tur. Mye hyggelig samvær.