Etter å ha vært hjemme for å feire 17 mai, og undervist litt, var det tid for å fortsette sjølivet. Torsdag 19/5 dro jeg igjen ut til Selva. Under følger loggbok:
Torsdag 19/5-2022
Seiling. Selva - Børøysund. Vær: SØ lett til laber bris, etterhvert NNV laber bris med vindkast opp i frisk bris, lettskyet med en del sol, etterhvert tilskyende, 12-18 grader C.
Som en refleks hadde jeg tatt på meg regattadress når jeg dro ut. Det ble alt for varmt, og plagg etter plagg ble skrelt av, inntil jeg sto og seilte i t-skjorta. Fin slør i sørøstlig vind frem til Garten.
Der døde vinden ut, og Kråkvågfjorden lå blank frem mot Børøya. Det så ut som at det var litt vind mellom Storfosna og Garten, så jeg tenkte at det kanskje var bedre å legge til ved Garten i stedet for Børøysund. Imens jeg forsøkte å lirke "Kuling" nordover ved hjelp av den lille vinden som var, begynte det å trekke fra NNV. Omsider gikk det en stødig laber bris, med drag opp i frisk bris over Kråkvågfjorden. Så ble det Børøysund likevel. Nordavinden var kjølig, så nå måtte jeg på med tjukk-genser og vindjakke. Etterhvert ble også fjell-lua og vottene funnet frem!
Børøysund marina ligger utrolig vakkert til! Sørover ser man øyene Stora og Vedøya i forgrunnen, og bak de runde fjellknausene på fastlandet. Nordover ser man Utsetøya, og østsiden av Fjellværsøya. På kveldengikk jeg en liten tur på land. Det er en veldig sjarmerende liten bosetting langs sundet. Sola kikket frem igjen på kvelden
"Bianca" fra Råå kom inn i havna imens jeg lå der. Hun gikk under svensk flagg, og eneste mannskap ombord var en trivelig nordmann bosatt i Råå, sør for Helsingborg. To soloseilere i havna, en nordmann bosatt i Sverige, og en svenske, bosatt i Norge.
Fredag 20/5-2022
Seiling. Børøysund - Selva. Vær: Lett til frisk bris fra NØ, sol, 10 - 14 grader C.
Herlig solfylt morgen, med frokost i sittebrønnen!
Jeg måtte øve litt cello før jeg fikk lov til å gjøre noe annet denne dagen. (Jeg kan jo ikke komme helt ut av form, og det er en del å lære seg til mandagen.) Varmeapparatet sto på fra morgenen av, men når jeg begynte å øve, fant jeg fort ut at det var mye hyggeligere, og like varmt, å skru av apparatet, og åpne luka, slik at sola kom inn der jeg satt og spilte.
Siden det var meldt 8-10 m/sek en god periode midt på dagen, ga jeg meg ut på fjorden med et rev i storseilet. Det ble bare et kort strekk at jeg fikk glede av at jeg hadde revet, og i etterpåklokskapens lys kan jeg si at jeg fint hadde klart det strekket med fullt seilareal. Det er likevel noe med å ta det sikre før det usikre. Det er et stress å skal reve når det begynner å blåse mye, ved soloseilas.
Det var mye skipstrafikk i ruta mi denne dagen. Selv om det er store havflater, er det vanskelig å slappe helt av når du holder en kurs pga vinden, som ser ut til å være i konflikt med et skip i nytte-trafikk.
Dette toppet seg da jeg skulle krysse frem mot Agdenes, og passere fergeruta Valset - Brekstad. Jeg har ennå ikke lært nok om strømmene i området. på slag etter slag østover trodde jeg at jeg skulle klare å passere før ferga, men to ganger måtte jeg slå, og seile nordover igjen. På tredje forsøket følte jeg meg sikker på at jeg hadde god nok klaring til ferga som kom. For sikkerhets skyld brukte jeg litt motor som ekstra fremdrift. Det var seigt å komme fremover, og ferga nærmet seg... Jeg økte på effekten på motoren, og likevel synes jeg det var ubehagelig lite klaring når jeg omsider kom forbi fergeleiet. Inni meg kunne jeg høre "tulling" og "idiot" oppe i styrhuset til ferga.Nå hadde jo dessuten vinden løyet såpass at jeg måtte bruke motoren helt frem til Agdeneståa. Før jeg kom dit hadde den løyet så mye at jeg faktisk ga opp seilinga, og rullet inn fokka. Jeg utnyttet stilla til å slå ut revet i storseilet. Det fine med stille vær er at det er lett å få øye på niser. Jeg så noen av disse flotte dyra på vei frem til Agdenes.
Når jeg hadde rundet Ringflua, kom det litt vind. jeg rullet ut fokka, og snart blåste det en god laber bris. Når jeg hadde begynt å seile så jeg en ukjent stake litt inn mott land. Den vugget på seg, og så ut som at den beveget seg gjennom vannet. Så kom en sky av vann opp sammen med en kraftig prustelyd. Hval! Når dyret kom nærmere, så jeg finnen tydelig, og ryggen kom opp i en bue-bevegelse. Dette var en spekkhogger! Den svømte utover forbi Agdeneståa, imens den brøyt havflata med ryggen, og prustet vannskyer med jevne mellomrom. Jeg ble opprømt, og fikk et lite adrenalinkikk. Broren til en kollega, som seilte mot Gibraltar, ble for noen uker siden angrepet av en flokk spekkhoggere, og fikk ødelagt roret på båten sin. Jeg speidet inn mot Breivika, hvor jeg skulle runde inn i Selvbukta. Der så jeg en til spekkhogger sprute vann og bryte havflata med ryggen. Jeg var i helspenn, og akkurat når jeg hadde begynt på en konsentrasjonskrevende plattlens inn mot bukta, hørte jeg en kraftig prustelyd, og plasking rett bak meg. Jeg snudde meg og fikk se et stort dyr, med enorm ryggfinne komme opp 30-40 meter bak "Kuling". Hvis jeg hadde hatt mobilen klar ville jeg faktisk ha hatt muligheten for et flott bilde, men jeg rakk ikke å få den frem før dyret var utenom skuddhold. Litt lengre ut snudde den bredsiden til og tok et byks, slik at jeg fikk se hele dyret i profil, med den hvitgule buken og alt. Jeg var helt skjelven av opplevelsene og adrenalinet, og speidet rundt meg imens jeg lenset videre innover i den etterhvert friske vinden.
Vel i havn, gikk jeg fra båten uten å rydde, eller pakke sammen seil, for å rekke butikken. I butikken klarte jeg ikke å bære mine opplevelser alene lengre, uten måtte fortelle om spekkhoggerne til butikkdama. Hun virket heldigvis oppriktig interessert og fascinert. (Proff serviceinnstilling)Det ble en rolig kveld i sittebrønnen. Sol inn akterifra, og vinden forfra, slik at sprayhooden ga perfekt ly. middag og lesing i friluft.
Lørdag 21/5-2022
Padling. Vær: Laber til frisk bris fra SØ, etterhvert lett bris fra VNV, skyet 12-14 grader C.
Jeg måtte gå fra Selva klokken 15, for å rekke ferge og hurtigbåt hjem. Det er lettere å kontrollere tidsbruken når man padler enn når man seiler, derfor padling. Ikke bare derfor forresten, turen i søndags ga mersmak. Jeg tok samme rute i reprise. Med andre vær- og vindforhold, og annen timing i forhold til tidevannet, ble det en ny opplevelse.
"Kunstinstallasjonen" får et helt annet preg ved lavvann og stille vær
Når jeg kom tilbake til havna var foreninga i full gang med dugnad. det føltes jo litt rart å drive og kose seg, og å stelle med sitt, imens de andre jobbet og slet for felleskapets beste, men jeg er ikke medlem, og har ikke fått invitasjon til dugnaden.
Dugnaden førte til at det omsider er strøm og ferskvann tilgjengelig på bryggene. Jeg utnyttet muligheten til å la landstrømladeren rette opp i innhugget i batterikapasiteten fra gårsdagens seilas.
