På sensommeren gikk jeg gjennom en liten krise når det gjelder padlinga mi.
Jeg har jo følt meg trygg i forskjellige vind- og bølgeforhold i mine kajakker med en grønlandsåre i mine hender. Etterhvert også i surfski med wingåre.
Mitt hybrid-prosjekt, med turpadling i rask havkajakk med wingåre har ført til at nesten all min padletid har blitt brukt i rorkajakker med wingåre, med fokus på effektiv fremdriftsteknikk. Antrekket har blitt anpasset, med lettere klær på overkroppen, slik at man kan holde dampen oppe, og unngå gnagsår.
Det er høyere terskel for å velte, og øve på redninger i havkajakk når man padler i et slikt antrekk. Når jeg i august og september tok meg på tak, og begynte å øve ruller og egenredning i havkajakken, fikk jeg ikke til rulla på høyresiden med wingåre. Når jeg så tok frem grønlandsåra for å gjøre noen stormruller oppdaget jeg at jeg hadde mistet også den på høyresiden. Dette var for meg lett rystende. Reaksjonen var å ta frem en Reeds tuiliq som passer min Tiderace Pace 18, og friske opp sculling og ruller med grønlandsåre. Jeg tok også noen turer uten ror, og øvde på kantsvinger og manøvrering av den typen man gjerne gjør for å føle kontroll i en senkekjølskajakk. Alt med grønlandsåre. Dette ga meg tilbake følelsen av trygghet i havkajakken når jeg padler med grønlandsåre.
Wingåre føles trygt så lenge jeg sitter i en surfski. Rutinen på å bruke støttetak, og selvredning i åpen, selvdrenerende cockpit gjør at det føles mye tryggere enn i havkajakken. Dessuten er jeg jo sikret til surfskien med en sikkerhets-stropp.
Tanken på å padle min Pace 18 i frisk vind og store bølger med wingåre er farget av en mørk skygge av usikkerhet om konsekvensene av et uhell. Derfor begynte jeg å tenke på at modellen faktisk finnes i sit on top- utgave (Pace 18 ST). Undersøkelser viste at det ville bli vel dyrt å skaffe en slik, og det var vanskelig å få informasjon om detaljer.
Da begynte jeg å tenke på å bytte ut min surfski med en som er anpasset til turbruk, for å prøve ut om det vil fungere. Klubben har en Stellar S18S med luker. Jeg tok noen turer i den. Surfskien føltes trygg og behagelig, og ga padleglede ved mosjonspadling. Den virket også lett å få på surf, utifra det lille jeg fikk mulighet til av bølgepadling. Padlespesialisten i Arendal hadde en generasjon 2- utgave av den på tilbud i oktober. Det er en litt kvesset versjon av den gamle båten, som også har fått bedre utstyr. Den nye versjonen kalles Osprey, som betyr Fiskeørn, eller på svensk Fiskgjuse. Min Nelo 540L ble lagt ut for salg, og en Stellar Osprey ble bestilt før tilbudsfristen gikk ut.
I dag prøvepadlet jeg den nye båten i frisk vind fra vest. I motvinden på vei ut føltes båten som en FSK (fast sea kayak), og i surfen på vei tilbake var det lett å fange bølgene, og kontrollere retningen med det underliggende surfskiroret. Alt føltes trygt og stabilt, og det var aldri vanskelig å få flyt i fremdriftsteknikken.
