Etter en drøy ukes turseiling på trøndelagskysten er jeg veldig glad for at "Kuling" ikke ble solgt!
Drømmen om å eie en båt er inspirerende! Den dreier seg om opplevelser, frihet og muligheter.
Når båten er anskaffet, dreier det seg om å bli kjent med farkosten, og å tilrettelegge og utstyre den slik at den så godt som mulig kan innfri drømmene og planene. Denne prosessen har en tendens til aldri å bli ferdig, og å forandre målsetning imens den pågår. Samtidig blir det åpenbart hvor godt drømmene og planene passer inn i hverdagslivet. Hvor mye skal, og bør hverdagslivet tilpasses for å gi plass til disse drømmene og planene?
Jeg skrev et innlegg i desember 2023 om hvordan min reise i terrenget jeg beskriver over har artet seg. https://seilingogpadling.blogspot.com/2023/12/seilbattanker-i-vintermrket.html
Det er altså min Gambling 34 "Kuling" som er selve drømmebåten. Siden den gang har jeg vært igjennom en til periode hvor jeg var overbevist om at "Kuling" skulle selges. Det å alene ta ansvar for alle reparasjoner, og alt vedlikehold, og samtidig, overfor meg selv forsvare alle utgifter som følger med det å holde denne gamle havseileren i stand, føltes overveldende. Det viste seg at, på trass av alt jeg har investert i - ny elektrisk motor, nye seil, tauverk og vinsjer, var "Kuling" ikke mulig å selge. De som var interesserte vegret seg for alt arbeidet de kunne se ligge fremfor dem. (Balansen mellom realisme og drømmer var her noe annerledes enn min.)
Nå har jeg akkurat blitt ferdig med å reparere bomfestet, som knakk under en prøveseilas med potensielle kjøpere i høst, og fått seilmakeren til å montere en ny ledebøyle til genoa-fallet. "Kuling" er igjen seilklar, og har så langt gitt meg to fine opplevelser på fjorden, av den typen jeg drømte om før jeg kjøpte henne.
Hvordan kunne jeg tenke på å selge henne?!
I juni 2021 bygde jeg en Iqyax på kurs hos kajakspesialisten. http://kajakkspesialisten.no/index.php
Her er en link til innlegg om kurset: https://seilingogpadling.blogspot.com/2021/06/
Den ferdige båten inspirerte til mosjonspadling, noe som etterhvert fikk meg til å prøve surfski. Surfskipadling har tatt mye plass noen år nå, og i tillegg har det blitt en del padling i moderne havkajakk. Derfor fikk min Iqyax hvile litt, og den har til og med blitt brukt som dekorasjon i stua, siden mitt og min samboer sitt 60-årslag i mars.
Lengselen etter å padle denne spesielle farkosten igjen har vokst seg sterkere og sterkere ettersom jeg har hatt den i synsfeltet til daglig. Denne uka flyttet jeg min Iqyax inn i reolen på kajakk-klubben, og tok hjem surfskien, og i går hadde jeg min første tur i Iqyax siden august 2022.
Nå, når det begynner å bli kaldt i været, er det koselig å krype ned i sjøsokken, og feste tuiliqen rundt mannhullsringen. Jeg frydet meg over følelsen av å padle denne båten igjen, hvordan den glir gjennom vannet, de myke lydene fra bølger mot dukskroget.
Jeg husker at jeg i begynnelsen når jeg padlet Iqyaxen syntes at det føltes som at den lå mer oppå vannet enn det jeg var vant til fra andre duk- og spantbåter. Nå, som jeg er vant til surfskien, fikk jeg virkelig følelsen av å sitte nedi vannet, og at skroget skar gjennom vannet heller enn å flyte oppå. Etter lang tid med regelmessig mosjonspadling med surfski og vingåre, har jeg vant meg ved en viss intensitet, og en viss kraft i frasparket ved hvert åretak. Når jeg mer eller mindre bevisst skulle applisere det på Iqyaxen, følte jeg meg til og begynne med litt fanga i den trange sittebrønnen, med små muligheter til å sykle med bena. Etterhvert ble padlinga anpasset utstyret, uten at intensiteten tapte seg noe særlig. Jeg ble både andpusten, og fikk kjørt meg i magemusklene.
Turen gikk i flau østavind, og til å være så lite vind var det overraskende bra med bølger utenfor elva, og helt rundt til Ringvebukta. Når jeg startet turen med å prøve svinger og styretak på flatt vann syntes jeg at Iqyaxen var tungmanøvrert. Til gjengjeld var den både mer retningsstabil og mer lettrullet enn mine andre kajakker. Det ble godt og varmt i tuiliqen, så det ble lange rulleøkter både i Korsvika og Ringvebukta.
På hjemturen hadde jeg bølgene med meg utenfor Kjerringbergan, og det var mulig å surfe. Selvfølgelig var det tyngre å fange de raskeste bølgene enn i surfskien. Det som overrasket meg var hvor greit det gikk å manøvrere i bølgene, å raskt forandre retning når man så en mulighet.
Kameraet ble ikke med på turen, men jeg legger ved noen bilder av båten fra det året jeg padlet den mye.
Helga som var arrangerte TKK klubbtur til Froan. Jeg var heldig og fikk en av de åtte plassene som ble lagt ut til påmelding. Froan består av en rekke øyer som ligger spredt midt ute i havet mellom Mausundvær og Halten. For å få utbytte av turpadling der ute må man regne med en del eksponert havpadling.
Noen dager før turen var værmeldinga stygg. Frisk bris med 14-15 m/sek i kastene. Jeg ble urolig for at turen skulle bli avlyst, eller at vi skulle bli sittende værfast i teltene ute på Sauøya. Heldigvis ble vindforholdene en god del roligere enn det som var meldt.
Olaf og jeg hadde mulighet å tyvstarte padlinga på fredagen. Det var planlagt å ta rutebåt fra Dyrøy fergekai klokken 20 til Sørburøy, og mørkepadle til Sauøya, hvor teltleiren skulle etableres. Vi kom noen timer før til Dyrøy, og fikk litt skjærgårdspadling i nærområdet før det var dags å pakke kajakkene før transport.
Når alle hadde kommet til Fergekaia, og pakket kajakkene fortalte Arne, som var turleder, at her var det ikke bestilling av plasser til kajakker og utstyr. Det gjaldt å ikke spørre om vi fikk lov å ta med kajakkene på båten - vi skulle bare gå ombord og spørre hvor vi skulle sette dem. Strategien var vellykket, og alle kajakkene ble med.
På Sørburøy bar vi kajakkene av båten, og sjøsatte fra en flytebrygge. Noen av våre medpassasjerer hadde forslag på hvor vi kunne overnatte innendørs, og det var til og med en dame som inviterte oss hjem. Vi takket høflig nei, og forklarte at vi hadde sett oss ut en fin teltplass på Sauøya som vi gjerne ville benytte oss av.
Det ga en spesiell stemning å gli frem i mørket, med sju lyssatte kajakker. (En av oss heldige åtte var uheldig, og måtte stå over pga ryggproblemer.) Enda mer stemningsfullt ble det når vi ble velsignet med nordlys!
