Nysydd sjøsokk

 Skansen -  Korsvika - Skansen. Vær: Lett til laber bris fra SØ, sol, -9 til -11 grader C.

For å lett kunne ta av og på sjøsokken på cockpiten på min Iqyax, har jeg ofret den elegante løsningen som ble laget på kurset i sommer.

Denne løsningen har mange fordeler. Den er elegant, sjøsokken sitter godt, og du risikerer aldri at sjøsokken løsner når du tar av trekket. Ulempen er at det kan være litt priklete å få den på og av, og jeg har opplevd at sporet har trutnet og blitt trangere en del steder, slik at det blir skikkelig vanskelig å få båndet inn i sporet. Jeg har sett for meg at det vil bli et problem med snø og is ved vinterpadling. At man må stå og jobbe lenge uten handsker eller votter for å få montert sjøsokken. Derfor har jeg nå sydd om sokken. Den har nå strikk på åpningen til å feste rundt cockpitkanten.

Med denne løsningen gikk det som en lek å få på og av sjøsokken med padlevotter på. Det er hendene som setter grenser for hvor kaldt vær jeg vil padle i, og det er viktig å ta vare på varmen på dager som i dag, hvor temperaturen ligger helt på grensa til hva jeg har lyst til å padle i.

Det var vakre vyer som møtte meg når jeg kom ned til Skansen. Lav sol og frostrøyk skapte magisk stemning. 

 Jeg tok på meg ullundertøy, tørrdrakt, vest og tuiliq. På hendene hadde jeg neopren-votter. Når jeg var ferdig med å feste sjøsokken, og hadde fått på tuiliqen rundt cockpitringen trakk jeg på et par  vann- og vindtette overtrekksvotter, som går helt opp på overarmen, utenpå neopren-vottene og tuiliqen. 

Å padle alene i slikt vær gir naturligvis mindre sikkerhetsmarginer enn jeg er vant til, og jeg var ekstra konsentrert når jeg padlet avgårde. Jeg holdt relativt høy intensitet inntil jeg hadde fått ordentlig varme i hele kroppen. Etter det slakket jeg litt på tempoet for å unngå for mye svette og klamhet i tørrdrakta.

Skarv og ærfugl virket litt langsommere enn vanlig i bevegelsene, og ærfuglen holdt sammen i tette klunger. Jeg prøvde å unngå å padle så nært at de ble skremt. De kan trenge energien sin til andre ting enn å flykte fra nærgående kajakkpadlere. Ellers padlet jeg tett på land for å få ly for sørøsten, og jeg snudde allerede i Korsvika, selv om jeg følte meg varm og god. Jeg regnet med at det ville være en del vind øst for neset. 

Sola sto på sitt høyeste når jeg kom tilbake til Skansen. Jeg kikket til "Kuling". Alt så greit ut, men jeg tror at jeg skal ta med en ovn, og sette på litt varme neste gang jeg drar ned, og kanskje slå på batteriladeren...