Padling

Skansen - Ringvebukta - Skansen. Vær: Flau vind til lett bris fra NNØ, strålende sol, 20-22 grader C.

Jeg var med Birgit på tur i marka, og kom spontant på at jeg kunne hoppe av på Skansen på tur tilbake, for å ta en liten padletur. Siden dette ikke var planlagt fikk jeg greie meg med det utstyr jeg allerede hadde i seilbåten. Derfor ble også denne turen uten ryggstø i Iqyaxen, og siden jeg kun hadde ulltøy som alternativ til tørrdrakt fikk det bli tørrdrakt i dag også. For å ikke forgå i varmen tok jeg med ekstra vann, og rullet hyppig på turen.

Siden det vanntette kameraet heller ikke ble med tok jeg noen bilder med mobilen før turen.

På premiereturen på tirsdagen var det om å gjøre å teste litt grenser, med manøvrering, ruller, flyteøvelser, og rask fremdriftspadling. I dag prøvde jeg å konsentrere meg om å få til en avslappet padlestil, og se om jeg kunne unngå å bli helt utmattet i hofteleddsbøyerne. Bølgene ute på fjorden var i dag litt lengre og roligere enn på sist tur. Jeg fikk ganske god flyt i padlinga frem til Korsvika. Hyppige rulle- og drikkepauser gjorde at det ble levelig med tørrdrakt. I området fra elvemunningen til Østmarkneset var det større og brattere bølger som følge av vind mot strøm. I så store og bratte bølger dykker Iqyaxen og stopper litt opp, men volumet løfter den fort opp igjen, og v-formen på dekket gjør at vannet renner av før det når cockpit. 

Tissepause på land ga mulighet for foto-seanse med mobilen.

På tilbaketuren kunne jeg konstatere at Iqyaxen beveger seg forutsigbart uansett hvilken retning bølgene kommer fra, og det føltes trygt selv med store, bratte bølger på skrå bakfra, selv om jeg nå var litt mør i hofteleddsbøyerne. Det ble også anledning til å prøve ut surf. Jeg fikk oppleve både å skjære ut kraftig, å dykke godt ned i bølgen fremfor, og å få tendens til sidesurf. Ingenting føltes ukontrollerbart eller skremmende. Derimot begynte jeg å bli ganske sliten i slutten av turen, og når jeg hadde kommet på andre siden moloen til elva tok jeg en god pause, og la meg godt bakover med åra som støtte på ene siden. 

Når jeg ordnet meg for å padle videre betedde jeg meg som om jeg skulle ha sittet i Atlanticen, og det var bare såvidt at jeg unngikk å gå rundt. Ved sjøbadet tok jeg en rulle. Når jeg kom opp, og skulle rette til sittestillinga, hadde jeg igjen reflekser fra stødigere kajakker, og dermed fikk jeg et ufrivillig velt. Det var godt å se at det var uproblematisk for meg å finne åreposisjon under vann, og rulle opp igjen. Realistisk rulle-øvelse!

Iqyaxen utfordrer meg, og jeg begynner å ane et fantastisk potensiale til spennende og artig padling fremover! Foreløpig er det viktig å være sensibel for når krefter og konsentrasjon siner, og det er nok et stykke frem til jeg vil gjøre lengre overpadlinger, eller andre krevende prosjekter med denne farkosten.