Det er herlig å være medlem av en klubb hvor folk møter opp til søndagspadling i starten av desember med en slik værmelding.
Vi ble 9 padlere som padlet vestover fra Skansen. Jeg var kokfornøyd med å sitte varmt og godt i kajakken med Tuiliq på overkroppen og sydvest på knollen, mens ruskeværet sto på. Det virket som om alle andre i gruppa hadde det likedan. Vinden vrei med topografien og ga oss medvind ut til Høvringen. Etter Høvringen padlet vi i stort sett i ly for vinden frem til Digermulen.
Ved Digermulen dro vinden såpass friskt langs land at noen av padlerne slet med å få fremdrift. Jeg, som hadde tatt på meg å padle bakerst og ha oversikt over gruppa fikk sendt frem en sprek kurer for å gjøre padlerne i front oppmerksomme på situasjonen. Det førte til at hele gruppa snudde. En av padlerne signaliserte til meg at han ville ha meg med videre vestover. Det ville ha vært artig å få mer tid i bølgene, men jeg følte meg forpliktet å bli med gruppa hjemover.
Kort etter at gruppa hadde snudd og mange av padlerne koste seg med litt surfing, ble jeg var en padler som hadde veltet og gått ut av kajakken. Jeg ropte til de andre og padlet bort til baderen. Han virket som om han var ved godt mot og ville prøve en cowboyredning før jeg slapp til med kameratredning. Helt etter boka lå en tredje padler klar til å gi assistanse mens redningen foregikk.
På vei hjemover ble det litt rulling. Jeg hadde hverken med mat eller lys, så når gruppa gikk i land i Brennebukta for å spise sa jeg fra at jeg padlet rett hjem mens det var dagslys.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar