Jeg fant ut at jeg ville feire Lucia med en friluftsdag. Jeg gikk hjemifra i grålysninga med en sekk full av padleutstyr på ryggen.
Lett-tørrdrakta mi virket som at den tok inn litt vann sist tur, så jeg prøvde ut et alternativ at ha under tuiliqen, som bla besto av både neopren Long John og tørrbukse. Jeg ville sikkert ha klart meg en god stund i vannet med dette antrekket, men jeg fant fort ut at det var i overkant varmt og ganske ubehagelig å padle i.
Det ble rolig tempo frem til Digermulen. Der kom vinden med full kraft langs land fra vest. Hvis jeg skulle ha fortsatt vestover ville jeg ha vært nødt til å padle med så høy intensitet at jeg fort ville ha kokt over i det antrekket jeg hadde på. I stedet cruiset jeg rolig tilbake til Brennebukta hvor jeg gikk i land og tok meg litt medbrakt mat og kaffe. Det skiftende været skapte et magisk lys over fjorden.
Denne lille skapningen sto og arbeidet med noe på stranda
Jorulf padlet forbi og slo av en liten prat akkurat når jeg hadde kommit i land. Etter pausen trakk jeg på meg tuiliq-hetta og gjorde meg klar for å legge inn litt rulling på hjemturen. Svein var også ute og padlet i dag, ham møtte jeg rett før Høvringen.
Etter pause på land og rulling føltes antrekket hakket bedre å padle i.
Hjemme i havna møtte jeg en oter, men den gjemte seg før jeg hadde fått mer enn bare et lite glimt av den.
Jeg kom hjem i skumringa med sekken min på ryggen, fornøyd med å ha brukt alle Lucia-dagens lyse timer i friluft.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar