Rull&Tull

Det nærmet seg fredag, og det var ingen som hadde opprettet arrangementet Rull&Tull. Det var synd, tenkte jeg. Så kom jeg på at jeg er jo aktivitetsleder jeg også. Jeg fant frem til listen hvor man skriver seg opp som leder for ukens Rull&Tull, og fant ut hvordan jeg skulle opprette arrangementet på klubbens facebook-side.

Vi var fire stykker som møtte opp ved Skansen klokken 18. Ulf, Wolfgang og jeg har både padlet og rullet og tullet  en masse før. Marianne, som var den fjerde oppmøtte hadde tatt grunnkurs i fjor og ikke padlet siden. Hun var med andre ord midt i den aller mest ønskede målgruppa for dette arrangementet! Hun var tøff og veltet flere ganger. Kameratredningen gikk som smurt. Egenredningen var nesten, men ikke helt...
Vi koste oss med godvær og litt vind og bølger fra NV.

Foto: Ulf Stordalmo

Kystcamping med padling

Birgit hadde tatt ut to fridager, og ville gjerne ta en seiltur med overnatting i det tropiske været vi har hatt i Trøndelag. Jeg kikket på vindmeldinger og vurderte alternativene som var aktuelle for en overnattingstur. Det virket dessverre ikke særlig lovende i forhold til å få en god turopplevelse. Vi ble enige om å prøve noe annet, og jeg foreslo å ta med kajakkene til Vernes i Agdenes kommune. For noen år siden padlet jeg tur i området og slo leir på en nydelig strand som er i gangavstand fra parkeringa i Åkervika marina. Der kunne vi campe og padle småturer i området. Det ble et par herlige dager.

Når vi kom til Åkervika marina på ettermiddagen gikk vi en rekognoseringstur for å kikke på teltplassen. Birgit ble kjempebegeistret for stedet, og vi ble enige om hvor vi skulle sette opp teltet.
Vi hentet telt og annet campingutstyr i bilen og etablerte "base camp".

 Etterpå padlet vi kajakkene rundt neset i stille vær og kveldssol.

Når vi la til ved stranda var det en familie som hadde gjort strandhogg med en motorbåt. De satt og koste seg i den fløyelsmyke sommerkvelden. De var like entusiastiske som vi for dette nydelige stedet. Etterhvert putret de tilbake til hytta inne i Verrafjorden. 

Vi lagde oss middag og hadde det fint. Etterhvert fikk vi mindre ønsket selskap i form av knott. Knotten er virkelig det som kan begrense gleden ved opplevelser på Trøndelagskysten. Periodevis utover kvelden fikk vi pause fra dem når det begynte å blåse litt. For meg ble flukt fra knotten enda en grunn for å ta en ekstra liten padletur i solnedgangen. Birgit ble på land og fotograferte litt. Heldigvis ble hun velsignet med en liten kveldsbris som blåste bort knotten.

Når jeg kom inn igjen fra turen ble det snart vindstille, og vi flyktet inn i teltet selv om vi under andre forhold hadde sittet lenge på stranda. 

Dagen etter var det meldt en del vind fra SØ. Det var meldt frisk bris, opp i 8-9 m/sek, så vi hadde snakket om at jeg kanskje måtte padle begge kajakkene tilbake til bilen. Bukta vi hadde slått oss til i ligger ganske greit i le for den vindretninga, det var en del av planlegginga. 

Jeg sto opp tidlig. Det blåste en  forfriskende bris. Knotten var bare et minne fra i går kveld. 

Jeg satte meg på et svaberg og kokte vann til termosen. Plutselig kom det et kraftig vindkast som blåste overende vannflasken. Den trillet ned mot sjøen. Stekepanna ble løftet og fløy ut i havet. Jeg sikret alt løst utstyr på berget og klatret ned og fikk tak i flaska. Stekepanna kunne jeg skimte på bunnen. Da var det av med klærne. Uti på ufrivillig morgenbad!

Jeg gikk en tur over berget til den siden hvor vinden lå på. Jeg innså at det blåste mer enn meldt, helt på grensa av det jeg hadde lyst å padle i.

Når Birgit og jeg hadde spist frokost økte vinden enda mer. Vi ble enige om at jeg ikke skulle padle rundt kajakkene. I stedet skulle vi bære dem over til bilen. Den tunge Atlanticen skulle de-monteres og bæres over i deler.

Jeg ble litt rastløs av situasjonen og ville begynne å ordne. Birgit syntes vi skulle slappe av og nyte den knottfrie tilværelsen på den nydelige stranda. Hun hadde selvfølgelig helt rett. Vi fikk noen herlige timer i sola. Birgit stekte lapper til lunsj!

Vår miniferie ble avsluttet med en massiv bæreøkt. Fem turer mellom leiren og parkeringa. Vinden over berget var så kraftig at det var vanskelig å gå på en naturlig måte.

Litt slitne, men veldig fornøyde kjørte vi hjemover mot Trondheim.

Søndagspadling

Skansen - Ladekaia - Skansen. Vær: Flau vind fra N, sol, 29 grader C.

Generalprøve kl 17 og konsert kl 19 i dag. Jeg rakk å være med på halve søndagspadlinga og ta et bad ved båten før jeg måtte på jobb for å forberede meg.  Høysommerværet fortsetter.
Vi var åtte stykker som padlet ut fra Skansen. Hvis vi hadde lagt alle klærne vi hadde på oss i en haug, ville de tatt mindre plass enn klærne til én padler på en gjennomsnittlig TKK-tur.

To stykker av padlerne som var med hadde sin første tur etter gjennomført grunnkurs. De ferske padlerne bidrar alltid med en frisk entusiasme som smitter av på stemningen i gruppa. Det var veldig koselig, og jeg kunne tenkt meg å være med på hele turen.
Fornuftig som jeg er snudde jeg ved Ladekaia, og tok et litt hurtigere tempo tilbake til Skansen. Rulling i sommerantrekk krever som regel litt selvovervinnelse, men i dag var det bare behagelig.

Padling

Skansen - Korsvika - Skansen. Vær: Lett bris til flau vind fra NV, sol, 28 grader C.

I dag var det sesongens første arbeidsdag. Vi hadde en formiddagsøkt, en lang pause, og så en kveldsøkt. Jeg fant ut at det beste jeg kunne gjøre med tiden mellom øktene var å ta en liten padletur, lage meg litt mat og ta middagslur i seilbåten. Padle-antrekket for dagen ble badebukse spruttrekk og vest.
Det var en merkelig følelse å padle så lettkledd på Trondheimsfjorden. Overalt langs vannet var det folk i badetøy som badet eller bare satt og koste seg i sola.

Når jeg sto å lagde mat i båten etter turen kom det plutselig kraftig vind. Fra å være nesten helt stille,ble det på et øyeblikk frisk bris med kast opp i kuling. Birgit kom til båten for å spise sammen med meg, og når vi gikk tilbake til byen slo store bølger mot strandpromenaden slik at sjøsprøyten sto lang opp på land. Sjøen gikk kvit ute på fjorden.

Padling

Skansen - Fagerheimbukta - Skansen. Vær: Lett bris fra NØ, sol, 20 grader C.

I dag padlet jeg for første gang en ordentlig tur i den flotte grønlandskajakken jeg har bestemt meg for å kjøpe.
Jeg solgte jo to kajakker i fjor høst, og var i grunnen fornøyd med å være en vanlig mann med bare en kajakk. Det som har fått meg å tenke om er to ting. Det ene er at jeg har fått noen hint om at det er litt trist at jeg ikke har en gjestekajakk i tilfelle noen andre i familien vil være med å padle. Det hintet trenger bare å være meget subtilt for at jeg skal ta det på alvor. Det andre er at den tredelte Atlanticen er dyrisk tung å bære ved alene-padlinger fra Skansen. Den føltes også veldig tung under sommer-padlingene når jeg hadde lengre vei til vannet og brukte trilla. Å trille den i oppoverbakke var ikke den delen av trimmen som ga mest glede eller hadde best ergonomi.
Atlanticen er populær som gjestebåt, så nå gjalt det å finne en rimelig, lett kajakk som kunne gi meg padleglede på mine turer fra Skansen. Tankene mine gikk umiddelbart til duk- og spantkajakker. Helst vestgrønlands. Det passet fantastisk godt at Per skulle selge sin, siden han og jeg er av veldig lik størrelse.
Før turen i dag hadde jeg fått strammet strikken i sjøsokken og kjøpt et nytt trekk som funker på kajakken.

Kajakken innfridde med god margin når det gjelder padleglede under turpadling. Da har jeg fått testet både rulling, redninger og padling, og er overbevist om at dette blir bra!

Seiling

Skansen - fjorden - Skansen. Vær: 4-5 m/sek fra NNØ, sol, 20 grader C.

Jeg var en tur i båten i dag for å ordne litt, og eventuelt padle en tur hvis det ble tid. Forholdene lå sjeldent godt til rette for  fin seiling, så jeg tenkte om og sendte Eirik og Simon invitasjon til seiltur. Eirik var forhindret, men Simon kom. Vi fikk en fin tur! Perfekt vind og sol. Sjøen var litt krapp og stampete fra NØ, så det beste var når vi seilte for halv vind inn mot Ladekaia.
Når vi nærmet oss Munkholmen løyet vinden.

Padling

I går var det Rull&Tull. Jeg fortsetter å teste vestgrønlandskajakken jeg prøvde sist jeg møtte opp til Rull&Tull. Denne fredagen var det litt flere som møtte opp, så det ble anledning til å prøve redninger også.
Sist jeg padlet den la jeg merke til at strikken i sjøsokken var litt slappere enn det jeg synes den bør være. Det er en fin liten oval luke på akterdekket. Denne har et vanntett trekk fra Brooks. Trekket er litt for stort slik at det bare sitter helt løst på. Jeg møtte opp i god tid med nål og tråd, saks multiverktøy, et stykke vanntett neopren jeg hadde liggende hjemme og strikk.
Det vanntette neopren-stykket la jeg over luken og festet med strikk rundt lukekarmen. Til slutt satte jeg på Brooks-trekket oppå.
Sjøsokken syntes jeg satt litt bedre enn det jeg husket, så den fikk være som den var inntil videre.

Vi var fem padlere som padlet ut utenfor moloen og begynte å øve på redninger og ruller. Jeg følte at det var litt spennende å skulle gå ut av kajakken. Det var lenge siden jeg gikk ut av en tradisjonell kajakk med liten cockpit under vann. Derfor ble det til at jeg rullet en stund først, og deltok litt i "rulleforum" med de andre.
Når jeg omsider gikk ut av båten løsnet sjøsokken fra cockpitringen. Dette betyr at det kommer vann inn i hele kajakken uten hindring. Jeg fullførte likevel redningen. Tømte båten og festet begge årene ut hver sin vei i dekksriggen for å stabilisere kajakken før jeg entret. Alt gikk som planlagt, men jeg kunne føle at det var en del vann i kajakken, så jeg padlet inn til stranden for å tømme.
Etter litt mere rulling gjorde jeg et nytt forsøk. denne gangen satt sjøsokken på og redningen gikk fint.
Jeg fikk også prøvd kameratredning i rollen som redningsmann. Det gikk fint.

Det var hyggelig å være sammen med klubbfolk igjen! Sjøsokken må ordnes litt med før videre bruk av kajakken.