I dag padlet jeg for første gang en ordentlig tur i den flotte grønlandskajakken jeg har bestemt meg for å kjøpe.
Jeg solgte jo to kajakker i fjor høst, og var i grunnen fornøyd med å være en vanlig mann med bare en kajakk. Det som har fått meg å tenke om er to ting. Det ene er at jeg har fått noen hint om at det er litt trist at jeg ikke har en gjestekajakk i tilfelle noen andre i familien vil være med å padle. Det hintet trenger bare å være meget subtilt for at jeg skal ta det på alvor. Det andre er at den tredelte Atlanticen er dyrisk tung å bære ved alene-padlinger fra Skansen. Den føltes også veldig tung under sommer-padlingene når jeg hadde lengre vei til vannet og brukte trilla. Å trille den i oppoverbakke var ikke den delen av trimmen som ga mest glede eller hadde best ergonomi.
Atlanticen er populær som gjestebåt, så nå gjalt det å finne en rimelig, lett kajakk som kunne gi meg padleglede på mine turer fra Skansen. Tankene mine gikk umiddelbart til duk- og spantkajakker. Helst vestgrønlands. Det passet fantastisk godt at Per skulle selge sin, siden han og jeg er av veldig lik størrelse.
Før turen i dag hadde jeg fått strammet strikken i sjøsokken og kjøpt et nytt trekk som funker på kajakken.
Kajakken innfridde med god margin når det gjelder padleglede under turpadling. Da har jeg fått testet både rulling, redninger og padling, og er overbevist om at dette blir bra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar