Skansen - Grilstad marina - Skansen. Vær: Svak vind fra S, overskyet etterhvert lettere skydekke, 2-3 grader C.
Nå venter to dager med stillesitting innendørs, så jeg tok ettermiddagen på fjorden. Vinden var for svak til at jeg skulle bry meg om å seile, så det ble padling i dag.
Slik ble jeg ønsket velkommen ut på fjorden når jeg kom ned på Skansen.
Jeg har tatt hjem grønlandskajakken for å fikse den litt. Dessuten ville jeg padle Atlantic nå, for å være litt greiere med kroppen min.
I starten av turen i dag var fjorden full av små hissige bølger, på trass av at det var veldig svak vind. Det var akkurat som at det var et nytt strømfenomen hele veien fra Skansen til elva. I elveoset var det helt flatt vann.
Som visuelt påfyll var turen en fulltreffer. Løvtrærne gikk i rødt, oransje og gult. På fjellene rundt fjorden lå et florlett dryss av melis. De tunge, fuktige skyene virket som at de forsterket alle fargene i fjæra og langs land. Når jeg kom til Ringvebukta hadde jeg lyst til å padle lengre. Rotvoll ble et naturlig mål. Fremme ved Rotvoll virket det fristende å fortsette til Grilstad.
I havna slappet jeg av litt i kajakken, og spiste nøtteblandning for å få energi til tilbaketuren.
Når jeg padlet tilbake hadde det flødd såpass at jeg kunne snirkle mellom steiner og små-passasjer langs land, som kun er tilgjengelige rundt flomålet.
Når jeg nærmet meg elva så jeg en padler komme ut elva og legge kursen vestover. En NDK-kajakk og grønlandsåre- hvem kan dette være? Det viste seg å være Mari, og vi slo følge til Skansen. Jeg ble igjen utenfor moloen for å rulle litt. Selv om jeg kunne kjenne turen godt i kroppen så gikk rullene helt lett og uanstrengt. Det er nok sånn at Atlanticen er litt mer gubbvenlig enn grønlandskajakken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar