Skansen - Heggdalen - Skansen. Vær: Lett bris fra V, regn, 4 grader C.
Nå har det blitt så lyse kvelder at det går an å padle en tur etter middag uten at det blir mørkepadling.
Det ble en kort kveldstur. Før jeg dro ut prøvde jeg et primitivt sete av liggeunderlag som jeg har klippet til hjemme. Det passet fint, og det føltes bra på sjøen også. Siden dette måtte bli en kort tur tenkte jeg at den skulle dreie seg om manøvrering og ruller. Jeg droppet briller, og padlet ut med tuiliq-hetta på, klar for det meste!
Først manøvrerte jeg rundt i havna mellom bryggene. Siden ble det en tur til Ilsvika hvor jeg rullet ved stranda. For å få litt tur også padlet jeg til naustet med en stor måke malt på døra, i Heggdalen. Der snudde jeg og padlet tilbake til stranda ved Ilsvika der det ble litt mere rulling. Det var herlig forfriskende å få en liten kveldstur! Kveldslyset ga en tydelig vårstemning, samtidig som ruskeværet hadde med seg en høstlig friskhet.
tirsdag 14. april 2020
fredag 10. april 2020
Padling
Skansen - Storsteinan - Skansen. Vær: Laber bris fra V, snøbyger 1 grad C.
I dag husket jeg å ta med skrujern-sett, slik at jeg kunne skru ut fotstøtta som er montert i grønlandskajakken. Dekksbalken den var skrudd i funket fint som fotstøtte for meg. Den er vel ikke mer enn 15 mm lengre frem enn fotstøtta var, men det er nok til å gjøre en forskjell for meg.
Selv om jeg nå har tilpasset kajakken slik at jeg skal trives så godt som mulig i cockpiten, slet jeg skikkelig med kroppen i starten av turen i dag. Jeg har en rutine mandag til lørdag med lett styrketrening og tøying på morgenen. På søndager tar jeg fri fra den rutinen. Skjærtorsdag, og i dag langfredag skulket jeg treninga. Kanskje det ikke er mer som skal til for at min gubbekropp skal streike.
Etterhvert klarte jeg å få flyt i bevegelsene og nyte padlinga.
En hel flokk niser svømte rundt ganske nært land langs strekningen Høvringen-Brennebukta.
Ellers syntes jeg hegrene var ekstra vakre og fargerike i dag. Tjelden er alltid fin å se på.
Fra Digermulen og videre vestover ble jeg møtt av en kraftig snøbyge. Det var første gangen jeg fikk bruk for snø-skjermen jeg fikk av Birgit i bursdagsgave. Det var også en del vindbølger på dette strekket.
På tur inn, når jeg passerte Ilsvika var det en dame i regnjakke og gummistøvler helt nede i vannkanten som snakket til meg når jeg padlet forbi. Det var jo Marianne! Jeg slo av en prat med henne. Hun hadde kloke og artige betraktninger om korona-situasjonen: Æ trur de e bra for oss de her - de e jo ikkje jordas undergang... de e jordas overgang!
Jeg ble i godt humør av praten. Rullinga gikk lett.
I dag husket jeg å ta med skrujern-sett, slik at jeg kunne skru ut fotstøtta som er montert i grønlandskajakken. Dekksbalken den var skrudd i funket fint som fotstøtte for meg. Den er vel ikke mer enn 15 mm lengre frem enn fotstøtta var, men det er nok til å gjøre en forskjell for meg.
Selv om jeg nå har tilpasset kajakken slik at jeg skal trives så godt som mulig i cockpiten, slet jeg skikkelig med kroppen i starten av turen i dag. Jeg har en rutine mandag til lørdag med lett styrketrening og tøying på morgenen. På søndager tar jeg fri fra den rutinen. Skjærtorsdag, og i dag langfredag skulket jeg treninga. Kanskje det ikke er mer som skal til for at min gubbekropp skal streike.
Etterhvert klarte jeg å få flyt i bevegelsene og nyte padlinga.
En hel flokk niser svømte rundt ganske nært land langs strekningen Høvringen-Brennebukta.
Ellers syntes jeg hegrene var ekstra vakre og fargerike i dag. Tjelden er alltid fin å se på.
Fra Digermulen og videre vestover ble jeg møtt av en kraftig snøbyge. Det var første gangen jeg fikk bruk for snø-skjermen jeg fikk av Birgit i bursdagsgave. Det var også en del vindbølger på dette strekket.
På tur inn, når jeg passerte Ilsvika var det en dame i regnjakke og gummistøvler helt nede i vannkanten som snakket til meg når jeg padlet forbi. Det var jo Marianne! Jeg slo av en prat med henne. Hun hadde kloke og artige betraktninger om korona-situasjonen: Æ trur de e bra for oss de her - de e jo ikkje jordas undergang... de e jordas overgang!
Jeg ble i godt humør av praten. Rullinga gikk lett.
tirsdag 7. april 2020
Padling
Skansen - Storsteinan - Skansen. Vær: Laber bris fra V, lettskyet med mye sol, 8-10 grader C.
Ettermiddagstur i dag. Når jeg tok ut kajakken ur reolen kom en bil og parkerte ved klubben. Ut av bilen kom Kari og Frank, begge iført tørrdrakter.
Hyggelig med følge! Vi padlet vestover sammen. Ved Digermulen snudde Kari og Frank. Jeg fortsatte mot Storsteinan.
Foto:Frank Vihovde Johnsen
Foto: Frank Vihovde Johnsen
Fire menn i hvite engangs-dresser saumfarte et sted i fjæra og den bratte skråningen opp mot Bynesveien. Jeg hadde hørt at det var funnet en død person i vannet ved Trolla. Sannsynligvis en sammenheng der. En stemning av uhygge preget turen videre. Påskekrim er ikke noe artig i virkeligheten.
På vei tilbake møtte jeg Leif rett utenfor stedet hvor teknikerne arbeidet. Det var hyggelig å snakke med ham, og jeg glemte nesten uhyggefølelsen.
Nå er det å padle i tuiliq på grensa til for varmt. Sola varmet det svarte plagget, og ved Trolla-stranda måtte det bli en rulle-økt. For å få nok kjøling av overkroppen avsluttet jeg økta med å ligge på rygg og sculle.
Ettermiddagstur i dag. Når jeg tok ut kajakken ur reolen kom en bil og parkerte ved klubben. Ut av bilen kom Kari og Frank, begge iført tørrdrakter.
Hyggelig med følge! Vi padlet vestover sammen. Ved Digermulen snudde Kari og Frank. Jeg fortsatte mot Storsteinan.
Foto:Frank Vihovde Johnsen
Fire menn i hvite engangs-dresser saumfarte et sted i fjæra og den bratte skråningen opp mot Bynesveien. Jeg hadde hørt at det var funnet en død person i vannet ved Trolla. Sannsynligvis en sammenheng der. En stemning av uhygge preget turen videre. Påskekrim er ikke noe artig i virkeligheten.
På vei tilbake møtte jeg Leif rett utenfor stedet hvor teknikerne arbeidet. Det var hyggelig å snakke med ham, og jeg glemte nesten uhyggefølelsen.
Nå er det å padle i tuiliq på grensa til for varmt. Sola varmet det svarte plagget, og ved Trolla-stranda måtte det bli en rulle-økt. For å få nok kjøling av overkroppen avsluttet jeg økta med å ligge på rygg og sculle.
torsdag 2. april 2020
Padling
Skansen - Trolla - Skansen. Vær: Lett til laber bris fra V, skiftende skydekke, 2-4 grader C.
I dag ble det en liten ettermiddagstur. Været så uinspirerende ut gjennom kjøkkenvinduet før jeg dro.
I løpet av turen ble det lettere og lettere skydekke. En flott opplevelse var sol og lette snøbyger samtidig.
Når jeg padlet ut i havnebassenget fikk jeg øye på en bitte liten sjøfugl. Det så ut som en liten andunge i størrelse og fasong. (Dvergdykker?) Når jeg nærmet meg dykket den. Jeg satt i ro og ventet tills den dukket opp igjen.
Jeg trives veldig godt i vestgrønlands-kajakken uten padding.
Jeg fulgte opp erfaringene fra sist tur i denne kajakken, og fokuserte på god ergonomi og rolig frekvens. Det ble skikkelig kose-padling, og jeg nøyt sanseinntrykkene i fulle trekk.
Ved stranda i Ilsvika tok jeg noen ruller. Plutselig hørte jeg noen barnestemmer som ropte inne fra stranda: - Engang til! -Gjør det igjen!
I dag ble det en liten ettermiddagstur. Været så uinspirerende ut gjennom kjøkkenvinduet før jeg dro.
I løpet av turen ble det lettere og lettere skydekke. En flott opplevelse var sol og lette snøbyger samtidig.
Når jeg padlet ut i havnebassenget fikk jeg øye på en bitte liten sjøfugl. Det så ut som en liten andunge i størrelse og fasong. (Dvergdykker?) Når jeg nærmet meg dykket den. Jeg satt i ro og ventet tills den dukket opp igjen.
Jeg trives veldig godt i vestgrønlands-kajakken uten padding.
Jeg fulgte opp erfaringene fra sist tur i denne kajakken, og fokuserte på god ergonomi og rolig frekvens. Det ble skikkelig kose-padling, og jeg nøyt sanseinntrykkene i fulle trekk.
Ved stranda i Ilsvika tok jeg noen ruller. Plutselig hørte jeg noen barnestemmer som ropte inne fra stranda: - Engang til! -Gjør det igjen!
mandag 30. mars 2020
Padling
HansbakkFjæra - Rotvoll - Hansbakkfjæra. Vær: Lett bris fra SSV, lettskyet, 0-4 grader C.
På denne tiden av året begynner våren å merkes. Men det slår aldri feil - etter noen dager med mildt vær og fuglesang kommer vinteren tilbake for fullt igjen. Her om dagen når jeg vurderte en padletur så det slik ut der kajakken ligger.
Snøbyger med vind opp i frisk bris var ikke det jeg hadde mest lyst til.
I dag var det likevel dags for en liten padletur igjen. Selv om været har blitt litt vennligere ble det real vinterpadling. Tuiliq passer godt i dette været.
Jeg padlet til Grilstad marina og hilste på Bjørn som bor der i båten sin. Han kikket ut ur cockpit-teltet og slo av en prat. Det ble snart kaldt for ham å stå i skjortermene og snakke. Vi sa ha det, og jeg fortsatte til Rotvoll.
Når jeg kom tilbake til stranden tok jeg noen ruller. Atlanticen er forbausende lett og behagelig å rulle til å ha så mye volum i cockpit-området.
På denne tiden av året begynner våren å merkes. Men det slår aldri feil - etter noen dager med mildt vær og fuglesang kommer vinteren tilbake for fullt igjen. Her om dagen når jeg vurderte en padletur så det slik ut der kajakken ligger.
Snøbyger med vind opp i frisk bris var ikke det jeg hadde mest lyst til.
I dag var det likevel dags for en liten padletur igjen. Selv om været har blitt litt vennligere ble det real vinterpadling. Tuiliq passer godt i dette været.
Jeg padlet til Grilstad marina og hilste på Bjørn som bor der i båten sin. Han kikket ut ur cockpit-teltet og slo av en prat. Det ble snart kaldt for ham å stå i skjortermene og snakke. Vi sa ha det, og jeg fortsatte til Rotvoll.
Når jeg kom tilbake til stranden tok jeg noen ruller. Atlanticen er forbausende lett og behagelig å rulle til å ha så mye volum i cockpit-området.
torsdag 26. mars 2020
Padling
Skansen - Flakkgalten - Skansen. Vær: Skiftende lett vind, lettskyet med en del sol, 3-8 grader C.
I det siste har jeg tenkt over hvordan jeg for 10 år siden kunne padle dagsturer på opp til 3 mil uten å bli nevnverdig sliten. Nå føler jeg at jeg blir skikkelig kjørt, og får vondt i korsryggen av en tur på 2 mil. Er det bare at jeg padler litt sjeldnere, og har blitt 10 år eldre?
Jeg har aldri prioritert fart høyt i min padle-aktivitet. Jeg har heller ikke hatt noen særlige ambisjoner om at padlinga skal være trening. Likevel har jeg padlet mye med spreke folk som naturlig assosierer fysisk aktivitet med trening. Min egen marsjfart på alene-turer er nok høyere nå enn for 10 år siden...
Jeg bestemte meg for å prøve å være veldig bevisst på avslappet og korrekt padle-teknikk, og holde frekvensen rolig på denne turen. Når jeg padlet ut fra Skansen følte jeg at noe var galt med hofte-paddinga i kajakken. Jeg gikk i land i Ilsvika for å justere. Det endte opp med at jeg fjernet hele paddinga. Når jeg padlet videre syntes jag at dette ga rom for et litt friere beteende i området hofter/korsrygg. Etterhvert fikk jeg god flyt i padlinga, og når jeg nærmet meg Flakk var jeg ikke sliten i det hele tatt. Jeg padlet videre vestover til Flakk-galten for å runde den. Jeg prøvde å holde litt avstand til skjæret for å ikke skremme fuglene som satt der. Måkene fløy sin vei likevel. En ensom tjeld satt rolig igjen.
Når jeg rundet skjæret fløy den også avgårde. Da så! Jeg padlet frem til skjæret og snirklet mellom småsteinene som lå inntil. Når jeg var helt tett på klippen så jeg at det var en hel masse fjæreplytt på berget. De var forbausende lite bekymra over mitt nærvær, og trakk seg bare litt lengre opp på berget selv om jeg ikke var lengre unna enn en meter.
På tilbaketuren møtte jeg Jorulf på vei til Flakk. Jeg gikk i land ved Folafoten og drakk kaffe og spiste brødskiver.
Jeg padlet videre mot Skansen i samme rolige stil, og når jeg nærmet meg Digermulen ble jeg tatt igjen av Jorulf. Søndagstur? spurte Jorulf med et skeivt smil. Jeg forklarte ham at jeg var ute etter å finne tilbake til den rolige padle-stilen jeg hadde hatt for 10 år siden. Den som gjorde at jeg følte at jeg kunne padle i timevis uten å bli sliten. Han ble med på mitt tempo inn til Skansen, og måtte innrømme at han syntes det var deilig. Når vi kom inn til Skansen sa jeg ha det til Jorulf og padlet ut utenfor moloen for å rulle litt.
Kartlink: https://kart.gulesider.no/m/nUgMr
I det siste har jeg tenkt over hvordan jeg for 10 år siden kunne padle dagsturer på opp til 3 mil uten å bli nevnverdig sliten. Nå føler jeg at jeg blir skikkelig kjørt, og får vondt i korsryggen av en tur på 2 mil. Er det bare at jeg padler litt sjeldnere, og har blitt 10 år eldre?
Jeg har aldri prioritert fart høyt i min padle-aktivitet. Jeg har heller ikke hatt noen særlige ambisjoner om at padlinga skal være trening. Likevel har jeg padlet mye med spreke folk som naturlig assosierer fysisk aktivitet med trening. Min egen marsjfart på alene-turer er nok høyere nå enn for 10 år siden...
Jeg bestemte meg for å prøve å være veldig bevisst på avslappet og korrekt padle-teknikk, og holde frekvensen rolig på denne turen. Når jeg padlet ut fra Skansen følte jeg at noe var galt med hofte-paddinga i kajakken. Jeg gikk i land i Ilsvika for å justere. Det endte opp med at jeg fjernet hele paddinga. Når jeg padlet videre syntes jag at dette ga rom for et litt friere beteende i området hofter/korsrygg. Etterhvert fikk jeg god flyt i padlinga, og når jeg nærmet meg Flakk var jeg ikke sliten i det hele tatt. Jeg padlet videre vestover til Flakk-galten for å runde den. Jeg prøvde å holde litt avstand til skjæret for å ikke skremme fuglene som satt der. Måkene fløy sin vei likevel. En ensom tjeld satt rolig igjen.
Når jeg rundet skjæret fløy den også avgårde. Da så! Jeg padlet frem til skjæret og snirklet mellom småsteinene som lå inntil. Når jeg var helt tett på klippen så jeg at det var en hel masse fjæreplytt på berget. De var forbausende lite bekymra over mitt nærvær, og trakk seg bare litt lengre opp på berget selv om jeg ikke var lengre unna enn en meter.
På tilbaketuren møtte jeg Jorulf på vei til Flakk. Jeg gikk i land ved Folafoten og drakk kaffe og spiste brødskiver.
Jeg padlet videre mot Skansen i samme rolige stil, og når jeg nærmet meg Digermulen ble jeg tatt igjen av Jorulf. Søndagstur? spurte Jorulf med et skeivt smil. Jeg forklarte ham at jeg var ute etter å finne tilbake til den rolige padle-stilen jeg hadde hatt for 10 år siden. Den som gjorde at jeg følte at jeg kunne padle i timevis uten å bli sliten. Han ble med på mitt tempo inn til Skansen, og måtte innrømme at han syntes det var deilig. Når vi kom inn til Skansen sa jeg ha det til Jorulf og padlet ut utenfor moloen for å rulle litt.
Kartlink: https://kart.gulesider.no/m/nUgMr
søndag 22. mars 2020
Søndagspadling
Hansbakkfjæra - Midtsandtangen - Hansbakkfjæra. Vær: Lett bris fra S, overskyet, 0-4 grader C.
Klubbens fellespadlinger er avlyste som følge av koronaviruset. Nytt fra fredagen er at klubbens lokaler er stengt også for privat bruk.
Denne søndagspadlinga ble altså en solotur, og siden jeg ikke har adgang til garderoben bestemte jeg meg for å gjøre alt annerledes og få litt variasjon. Jeg fant frem, og monterte min delbare Atlantic. Den la jeg på biltaket og kjørte den ned til Hansbakkfjæra hvor det er parkering rett ved stranden.
Derfra padlet jeg østover. Turene fra Skansen går veldig sjelden lengre øst enn Hansbakkfjæra, så dette føltes som en god avveksling.
Atlanticen har jeg ikke padlet siden i sommer, så det føltes også nytt og friskt. I forhold til Vestgrønlands-kajakken er den mye mere romslig i cockpit, og den føles som at den flyter mer oppå vannet, og reagerer derfor mye mer på alle småbølger. Den er også mye mer lettmanøvrert.
På vei østover padlet jeg nært land, inn i alle viker og bukter. På Midtsandtangen tok jeg matpause på land.
Tilbaketuren ble mer målrettet. Ved Torp så jeg en oter som svømte utover og dykket ned i sjøen. Den kom opp igjen med en fisk som den knasket på. Jeg lot kajakken skli langsomt nærmere. Så lenge den spiste enset den meg ikke, så jeg kom ganske nært. Når måltidet var over ble den var meg og forsvant ned i sjøen.
Når jeg hadde passert Vikhammaren så jeg tre kajakk-padlere komme padlende flere hundre meter utenfor Saksvikodden i østlig retning.
Det ble en fin tur, selv om det ville ha vært hyggeligere å padle sammen med klubb-kamerater.
Kartlink: https://kart.gulesider.no/m/lUyoQ
Klubbens fellespadlinger er avlyste som følge av koronaviruset. Nytt fra fredagen er at klubbens lokaler er stengt også for privat bruk.
Denne søndagspadlinga ble altså en solotur, og siden jeg ikke har adgang til garderoben bestemte jeg meg for å gjøre alt annerledes og få litt variasjon. Jeg fant frem, og monterte min delbare Atlantic. Den la jeg på biltaket og kjørte den ned til Hansbakkfjæra hvor det er parkering rett ved stranden.
Derfra padlet jeg østover. Turene fra Skansen går veldig sjelden lengre øst enn Hansbakkfjæra, så dette føltes som en god avveksling.
Atlanticen har jeg ikke padlet siden i sommer, så det føltes også nytt og friskt. I forhold til Vestgrønlands-kajakken er den mye mere romslig i cockpit, og den føles som at den flyter mer oppå vannet, og reagerer derfor mye mer på alle småbølger. Den er også mye mer lettmanøvrert.
På vei østover padlet jeg nært land, inn i alle viker og bukter. På Midtsandtangen tok jeg matpause på land.
Tilbaketuren ble mer målrettet. Ved Torp så jeg en oter som svømte utover og dykket ned i sjøen. Den kom opp igjen med en fisk som den knasket på. Jeg lot kajakken skli langsomt nærmere. Så lenge den spiste enset den meg ikke, så jeg kom ganske nært. Når måltidet var over ble den var meg og forsvant ned i sjøen.
Når jeg hadde passert Vikhammaren så jeg tre kajakk-padlere komme padlende flere hundre meter utenfor Saksvikodden i østlig retning.
Det ble en fin tur, selv om det ville ha vært hyggeligere å padle sammen med klubb-kamerater.
Kartlink: https://kart.gulesider.no/m/lUyoQ
Abonner på:
Innlegg (Atom)