I det siste har jeg tenkt over hvordan jeg for 10 år siden kunne padle dagsturer på opp til 3 mil uten å bli nevnverdig sliten. Nå føler jeg at jeg blir skikkelig kjørt, og får vondt i korsryggen av en tur på 2 mil. Er det bare at jeg padler litt sjeldnere, og har blitt 10 år eldre?
Jeg har aldri prioritert fart høyt i min padle-aktivitet. Jeg har heller ikke hatt noen særlige ambisjoner om at padlinga skal være trening. Likevel har jeg padlet mye med spreke folk som naturlig assosierer fysisk aktivitet med trening. Min egen marsjfart på alene-turer er nok høyere nå enn for 10 år siden...
Jeg bestemte meg for å prøve å være veldig bevisst på avslappet og korrekt padle-teknikk, og holde frekvensen rolig på denne turen. Når jeg padlet ut fra Skansen følte jeg at noe var galt med hofte-paddinga i kajakken. Jeg gikk i land i Ilsvika for å justere. Det endte opp med at jeg fjernet hele paddinga. Når jeg padlet videre syntes jag at dette ga rom for et litt friere beteende i området hofter/korsrygg. Etterhvert fikk jeg god flyt i padlinga, og når jeg nærmet meg Flakk var jeg ikke sliten i det hele tatt. Jeg padlet videre vestover til Flakk-galten for å runde den. Jeg prøvde å holde litt avstand til skjæret for å ikke skremme fuglene som satt der. Måkene fløy sin vei likevel. En ensom tjeld satt rolig igjen.
Når jeg rundet skjæret fløy den også avgårde. Da så! Jeg padlet frem til skjæret og snirklet mellom småsteinene som lå inntil. Når jeg var helt tett på klippen så jeg at det var en hel masse fjæreplytt på berget. De var forbausende lite bekymra over mitt nærvær, og trakk seg bare litt lengre opp på berget selv om jeg ikke var lengre unna enn en meter.
På tilbaketuren møtte jeg Jorulf på vei til Flakk. Jeg gikk i land ved Folafoten og drakk kaffe og spiste brødskiver.
Jeg padlet videre mot Skansen i samme rolige stil, og når jeg nærmet meg Digermulen ble jeg tatt igjen av Jorulf. Søndagstur? spurte Jorulf med et skeivt smil. Jeg forklarte ham at jeg var ute etter å finne tilbake til den rolige padle-stilen jeg hadde hatt for 10 år siden. Den som gjorde at jeg følte at jeg kunne padle i timevis uten å bli sliten. Han ble med på mitt tempo inn til Skansen, og måtte innrømme at han syntes det var deilig. Når vi kom inn til Skansen sa jeg ha det til Jorulf og padlet ut utenfor moloen for å rulle litt.
Kartlink: https://kart.gulesider.no/m/nUgMr
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar