Far var tydelig hektet på seilerlivet, for etter bare kort tid med sin Ohlson 22 kastet han seg ut i et stort eventyrlig prosjekt. Han reiste til Värnen utenfor Karlstad, hvor det fantes et båtbyggeri for folk som ville bygge sin egen båt. Der begynte han med fire tønner polyesterplast og x antall løpemeter glassfibervev. Etter en lang prosess med mange reiser til båtbyggeriet, var en splitter ny selvbygget Compis 28 klar for sjøsetting i Värnen.
Denne båten var en overdådig drøm som var blitt virkelighet, og det føltes veldig spennende å skulle være med på å seile henne hjem til Värmdö.
Seilasen over Värnen begynnte herlig med god vind og store krappe bølger som vi unger satte pris på. Vi satt fremme ved pulpit og hylte av fryd når vi ble heiset opp og ned i sjøgangen. Når det ble tid for "flying" lunsj steppet min onkel inn og smurte mat i byssa. Plutselig kom han farende opp og lente seg kjapt over ripa. Han tålte ikke den krappe sjøen så godt som oss andre, og for meg ble resten av turen preget av medfølelse med min onkel og anspent redsel for selv å bli offer for sjøsyken.
Båten ble seilt gjennom Göta kanal, med spennende slusing og idylliske havner.
I årene som kom ble det mange herlige seilaser i denne store rause båten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar