Sønnen min og jeg padlet ut kajakkene fra Boda brygge på Värmdö.
Far stillte opp som sjåfør for å transportere kajakkene til Boda
Det var herlig å få en tur i skikkelig godt vær og idylliske omgivelser. For første gangen i år ble det turpadling uten tørrdrakt.
Skjærgårdsidyll
Hytta vi leide var godt egnet til å ta emot besøk. Slekta kom dels med rutebåt fra Waxholmsbolaget, og dels med egen båt.
De som var først ut ble belønnet med strålende sommervær.
Vi fikk oppleve allt fra strålende sommervær til striregn og kraftig vind i løpet av uka. Kajakkturer ble det hver dag uansett vær, og til min store glede var hele familien involvert i kajakk-aktivitetene.
Birgit tok kaka når hun bestemte seg for å lære kameratredning.
Det kostet litt selvovervinnelse å gå rundt første gangen, men siden gikk allt som smurt.
I ferd med å bli sertifisert spruttrekkpadler!
Vi utnyttet muligheten til å oppleve yrende båtliv, skjærgårdsidyller i form av nydelige skjærgårdshus og hytter, bryggeanlegg, siv, knoppsvaner, allt en stor kontrast til den mer ville og barske Trøndelagskysten.
Birgit finner frem nista i pausen
Kveldstur rundt Hjälmö
Vi ble overrasket av tordenvær på en av turene. Heldigvis kom det aldri så nært at det ble skremmende.
Ligner ikke på Trøndelag
Velfortjent pause på lang padletur
Når uken var over tok Birgit og en av sønnene rutebåten til Lillsved, hvor de ble hentet av min far. Yngste sønnen og jeg padlet kajakkene helt hjem til min fars hus i Haghulta, Hemmesta. Jeg manglet deler av ruta på kart. Det førte til at jeg undervurderte distansen. Det viste seg at det var 30 km hjem til far, og en slik padletur ville jeg ikke ha tatt med sønnen min på med viten og vilje. Sanningen ble at han klarte turen med glans, og det virket som at han hadde mer futt og fart i kroppen enn meg når vi omsider nærmet oss stranda i Haghulta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar