Selva!

 Skansen - Selva. Vær: Flau vind til laber bris fra Ø, sol, 8-14 grader C.

Jeg har leid en båtplass til "Kuling" ute på kysten denne sesongen. I går var min første mulighet til å seile henne ut til sin nye plass. Det var meldt veldig lite vind i Trondheim, og grunnen til at jeg likevel ville forsøke var at det så mer lovende ut lengre ut i fjorden, spesielt rundt Stadsbygd. Totalt sett, for hele området jeg skulle seile i, var det meldt flau vind til lett bris, og det kraftigste vindkastet som forekom på værmeldinga var 8 m/sek. Derfor valgte jeg å basere meg på genacker, selv om dette ble solo-seiling.

Så snart jeg hadde kommet ut av havna kom det en liten trekk fra NNØ, som gjorde det mulig å seile.

Jo lengre vest jeg seilte, jo mer østlig ble vinden, og den tiltok også i styrke. Etterhvert fosset "Kuling" frem i god fart.

Jeg hadde regnet med å seile hele turen med vinden inn fra styrbord, slik at jeg ville slippe å lirke over genackeren på andre siden. For å få til dette vekslet jeg mellom slør og platt lens. Etter Stadsbygd vrei vinden rundt neset, noe som gjorde at jeg måtte gå ganske nært land selv på platt lens. Dette trodde jeg var overgående, og at det ville komme ustabile vinder ned fra terrenget i øst. Det som i stedet skjedde var at det begynte å blåse en stødig lett til laber bris fra SSV. Genackeren ble brått slått over på styrbord side. Jeg turte ikke å seile inn mot land for å skygge seilet med storen, så jeg var nødt til å seile mot vest imens jeg prøvde å kontrollere genackeren med "feil" skøte. Det gikk greit, og snart var jeg så langt vest at jeg kunne dreie mot øst, og prøve å lirke over seilet på styrbordsiden. Det gikk ikke så bra. Resultatet kan sees på bildet under. Genackeren solid surret rundt rullefokken. 

Siden jeg var alene ombord, og ikke har autopilot, var det bare å seile videre for bare storseilet. Å greie ut floken måtte vente til jeg hadde kommet i havn. Vinden var såpass god og stødig at jeg fikk god fremdrift hele veien frem til Selva. 

"Kuling" kom seg på plass i sin nye havn. Det var litt styrete å manøvrere henne med motor, med genackeren som åpnet seg litt på midten, og la ugunstige premisser. Dessverre kom det et ganske kraftig vindkast akkurat når jeg var på vei inn i båsen. Det resulterte i en ganske lang og markant ripe på babord fribord.

Selva er et glimrende utgangspunkt for fine turer på kysten. Stedet i seg er ikke særlig trivelig. Alt virker tilrettelagt for industriell drift, og gjennomfart av trafikk, snarere enn besøkende mennesker, og turer til fots. Hele ettermiddagen og kvelden var det en konstant lydkulisse som besto av sjøfugler i langfjæra, som forsøkte å konkurrere med trafikkduren.

I dag morges sto jeg opp tidlig, og tok morgenbussen til Trondheim.