søndag 2. september 2018

Tautra!

Høsten er her! Full fart på jobb, og det er godt å være i gang for fullt igjen. Likevel følte jeg sterkt behov for å få en helg på sjøen. Det er mye å forberede til ukene som kommer, men jeg har jo øve-cello i båten!

Lørdag 1/9 - 2018
Skansen - Nordhavna/Tautra. Vær: Lett til laber bris fra NØ, lettskyet, 12-16 grader C.

Det føltes luksuriøst å komme ned til havna og skulle gi seg ut på overnattingstur med "Kuling" midt i en hektisk arbeidsperiode.


Som vanlig ved nordøstlig vind var det veldig lite vind i havneområdet rundt Trondheim. Det er som en usynlig barriere noen nautiske mil NØ for Munkholmen. 



Jeg fikk ty til motorkraft noen strekk før den stødige vinden kom. Siden ble det en nydelig kryss frem til Tautra. Omtrent midtfjords kom det en besøker ombord - en liten gulaktig fugl flakset rundt cockpit og så skeptisk på meg, men tok likevel sjansen på å lande for en hvil på fenderen bak på pushpit. Jeg lurte forsiktig opp kameraet, med da stakk det lille livet av. håper at den greide seg i land!





Tautra er en flott øy som gir en følelse av ro når man kommer i nærheten. Kanskje det er alle årene med kloster-drift som gir øya en spesiell aura.




I Nordhavna på Tautra er det bøyehavn, og det var en enkel sak å seile til bøya i den lette vinden. Det var allerede flere seilbåter i havna når jeg ankom.
Så fort jeg hadde gjort klar båten tok jeg frem og monterte kajakken. Så ble det padling rundt Tautra før middag.











Etter middagen ble det cello-øving.


Øverommet i "Kuling"

Jeg tok pause slik at jeg rakk å sitte litt i cockpit i skumrings-timen.




Søndag 2/9-2018
Nordhavna/Tautra - Skansen. Vær: Lett til laber bris fra NØ, lettskyet 12-18 grader C.

Jeg øvde noen skalaer etter frokost. siden padlet jeg en tur til Småland småbåthavn og tilbake. Når jeg padlet frem mot utgrunninga utenfor Holmberget så jeg noe i vannet. Først tenkte jeg at det var en fender som var lagt ut for å markere vestenden av grunnet. Når jeg kom nærmere syntes jeg at gjenstanden beveget seg. Det kan vel ikke være - Plask! Så forsvant selen ned under overflata. Jeg lå en stund og speidet, og i det jeg snudde meg for å se bak kajakken plasket det til igjen. Jeg rakk å se at det var et svart, ganske stort selhode som stakk opp. Slike opplevelser gjør at man blir ekstra oppmerksom på livet under overflata. Jeg fikk en sterk opplevelse av lukter, synsinntrykk og lyder når jeg padlet videre langs fjæra. 

Tilbake i båten ble det en enkel lunsj før jeg forlot havna for seil. Det ble nydelig slør og lens hele veien til det stille beltet ved Trondheim. 













Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar