Tiderace Pace 18

 På tirsdagen kom det en lastebil og leverte denne lekre kajakken!

Det man kan være fornøyd med før man har padlet kajakken er jo bl.a hvordan den ser ut, og denne modellen er for mitt øye en av de mest linjekere i sin klasse. Så langt alt godt!

Siden jeg var alene i huset noen dager var jeg ikke i tvil om at båten skulle få lov til å komme in en tur, slik at jeg kunne ta detaljer i øyensyn, prøve ut spruttrekk, og montere ror i godt opplyste, varme og tørre omgivelser.

Når kajakken lå på bukkene ved kajakk-klubben begynte jeg å skjønne at de seneste månedenes drømmer og planlegging hadde fått et konkret resultat. Nå skal her padles!

I dag fikk jeg anledning til å ta min første tur i min nyinnkjøpte Tiderace Pace 18. 

Jeg krøp ned i cockpiten fra en utrigger i seilbåthavna, satte meg i setet og vrikket litt på hofta for å kjenne på stabiliteten. Hun føltes langt mer stabil enn hva jeg ville forventet av en båt som prioriterer fart. Når jeg padlet ut fikk jeg følelsen av behagelig retningsstabilitet og glid. Sittestilling og benarbeid funket utmerket. Jeg får bøyd bena omtrent like mye som jeg gjør når jeg padler surfski, uten å komme i konflikt med cockpitkarmen. 

Styringa var litt uvant. Jeg har nesten ikke padlet havkajakk med ror før. I surfskien er det en sentrert fotplate til fraspark, og veldig responsive rorpedaler som opereres med tærne. Her var det sidemoterte fotstøtter, med små rorpedaler over. Jeg følte at jeg måtte bruke hele foten for å få rorutslag, og frasarket ga punktbelastning på fotbladet. Spontant ønsket jeg meg samme system som i surfskien, slik det er i f.eks Stellar S18R, men vi får se om det kan være et poeng meg dette opplegget når det er litt mer bølger og vind, slik at lårstøtter taes i bruk.

Fjorden var usedvanlig stille, og etterhvert som jeg ble vant til kajakken følte jeg at det var like gøy å jobbe med vingåre-teknikk, og padle med høy intensitet i denne båten som i min Nelo 540 surfski.

I Korsvika testet jeg rullbarheten. Som vist på bildene over har jeg med en grønlandsåre på fordekket. Siden jeg aldri har prøvd å rulle med vingåre, syntes jeg at det var best å først bli vant til båtens oppførsel ved rulle ved å bruke grønlandsåre, som jeg er vant til. Det var like lett å rulle denne båten som de andre havkajakkene jeg har padlet. Så var det dags for rulle med vingåre. Jeg gikk for en slags C to C-rulle, og det funket på første forsøk, men jeg måtte prøve noen ganger for å få til en rulle som ikke ga unødvendig stor stress på skulderen. Det vil ta tid før jeg kan regne med at denne sitter refleksmessig. Derfor er det viktig å øve på egenredning. Med tanke på at fjorden er stille i dag, og at jeg følte meg lett nedkjølt allerede etter rullinga, får egenredninga vente til neste tur.

Jeg nøyt kajakkens egenskaper på resten av turen, og jeg synes at dette virker som akkurat en slik kajakk jeg ønsket meg. En bonus er at cockpiten tydelig er designet for maksimal kontakt og kontroll ved rulle og bølgepadling. (Uten å ødelegge mulighetene for benarbeid ved torsorotasjon.)

Det skal bli artig å føle på litt vind og bølger etterhvert!