Kråkvågfjorden i stille vær
Her er det tydeligvis enten eller. Det ble motorgang mestparten av turen. Knarren er en sjøkro med gjestehavn. Mestparten av båtfolket som besøker havna spiser og koser seg noen timer og drar siden videre. Selv om det var mange båter på bryggen når jeg kom dit midt på dagen var det bare jeg som lå igjen over natta.
Livlig skjærgårdsmiljø i Knarrlagsund
Siden det var mye igjen av dagen ble det tid for en "favoritt i reprise". Padling rundt Ulvøya. Denne turen har jeg tatt før, og den fristet virkelig til gjentakelse! I sør har du det trivelige Knarrlagsundet, i vest og øst nydelige skjærgårder, og i nord har du en spennede klippkyst mot hav med horisont. Når dønningen er så svak som den var denne junilørdagen kan man padle konturpadling i alle kriker og kroker. Turen ble en fantastisk naturopplevelse, og for å forlenge nytelsen inlemmet jeg også Grønholmen fyr og Herøya i turen.
Det er ikke alltid lett å finne en plass å gå i land i ytterskjærgården selv ved svak dønning, men når nøden krever det finner man en kajakkparkering i ly for dønningen.
En liten idyll på Herøya. Naust med balkong som har horisontvy.
Jeg avrundet dagen med en fantasisk god ovnsbakt laks på Knarren kro.
Søndag den 14 juni pakket jeg kajakken for overnattingstur. Jeg tenkte meg vestover til Lyngvær vest for Dolmøya. Allerede da jeg padlet ut i sundet kjente jeg at vinden var kraftigere enn det som var ideellt for en slik tur. Padlinga over til Hitra fra Fjellværøy ble litt slitsom, småhumpete motvindspadling. Videre forbi Skjellandet som er eksponert for åpent hav mot nord ble det padling i hissigere vindbølger, og havdønning inn fra nord elliminerte de retrettmuligheter jeg hadde sett for meg. Småøyer og nes på strekket var omkranset av brott og skum. Jeg padlet et stykke ut fra land og la kursen mot Ilsøyklubben. Når jeg hadde kommit et stykke så jeg et skip på vei ut fra Dolmøysundet. Da forandret jeg kursen mot Skjelholmen. Det var ingenting i forholdene som utfordret meg i den grad at jeg følte ubehag. Likevel var jeg ikke helt fornøyd med sikkerhetsmarginene på denne alenepadlinga. Jeg tok lunsjpause i en bukt på Kjølsøya. Der fikk jeg oppdatert værmelding på telefon. Metereologenes teksvarsel spådde frisk bris til liten kuling på kysten på ettermiddagen og i morgen. Jeg var allerede litt mør i kroppen etter motvindspadlinga, og ville ikke greie å komme meg så langt vest at jeg kunne være sikker på å få en god teltplass. Sikkerheten ved passering av Skjellandet ville ikke være bedre i morgen enn i dag. Jeg bestemte meg for å padle tilbake til seilbåten.
I området mellom Skjellandet og Dolmøysundet fant jeg noen lune, idylliske viker.
Tilbaketuren bøy på artig padling selv om jeg ville ha kost meg mere hemningsløst i selskap av noen gode padlekompiser.
Kartlink: http://kart.gulesider.no/m/COwdc
Mandag 15 juni seilte jeg østover igjen. Det var ingen padleturer i nærområdet som under meldte forhold kunne friste mer enn en frisk medvinsseilas. Jeg tok sikte på Sivertsvika gjestehavn ytterst i Trondheimsfjorden. Jeg var forberedt på vestavind fra laber bris til liten kuling når jeg la ut fra Knarrlagsundet. Storseilet var klargjort for heising, men jeg sløret rolig ut sundet for bare genoa.
På vei ut på Kråkvågfjorden
Regnvær
Et stykke ut på Kråkvågfjorden skjønte jeg at storseilet lå fint der det lå, rullet opp på bommen. Jo lenger ut på fjorden jeg kom desto kraftigere ble vinden, og sjøen satte en for meg ny standard av "grov sjø". Når vinden hviner i riggen og du skal holde kursen på slør så nært platt som mulig, og du har svære til dels brytende bølger inn på skrå bakfra blir du virkelig satt på prøve som rorsmann.
Jeg var spent på hvordan båten ville oppføre seg i forhold av slike dimensjoner. Hun pendlet litt når jeg traff en bølge litt feil. To ganger skar hun opp uten å legge seg over skremmende mye. Jeg følte aldri noen tendens til å glippe med roret, og jeg skjønner poenget med designet av akterskeppet og det dype roret med god bredde langt ned.
På høyde med Garten dreide vinden litt mer på NV og økte til en styrke jeg aldri har vært med på å seile i før. På vei frem til Agdenes var jeg nødt til å korrigere kursen ved å jibbe 4 ganger. Det var en nervepåkjenning å høre hvordan det smalt i genoan. Andre gangen prøvde jeg derfor en gjennomvindsvendning. Det var komplisert med bakking, og båten la seg ubehagelig mye over før den fikk fart i den nye fartsretninga. Tredje gangen jibbet jeg igjen, og i det seilet smalt ut i le så jeg noe svart fyke ut til begge sider fremme ved stagprofilen. Jeg ventet spent på at noe rart skulle skje, men båten seilte videre som om inget hadde skjedd. En til jibb som gikk overraskende greit, så var jeg på vei for halv vind ned mot Sivertsvika.
Etterhvert som jeg kom lenger inn i fjorden minket både sjø og vind. Det begynnte å ligne på forhold jeg har vært bort i før.
Typisk nok øket vinden på igjen i det jeg startet motoren og skulle gjøre klart for å gå i havn. Jeg gikk opp mot vinden, løsnet skjøtet og skulle til å rulle inn genoaen. Den satt bom fast. Jeg hadde regnet med at det ville gå tungt å rulle inn seilet i den kraftige vinden , så jeg tok i det jeg hadde. Så så jeg at tauet hadde kilt seg fast under rullen. Da var det frem på dekk og lirke løs linen og få den på plass i rullen. Motoren skreik i lufta og gurglet i vann ettersom de krappe bølgene heiset den opp og ned. Når jeg skulle rulle inn igjen kilte seg linen umiddelbart på nytt. Frem til rullen igjen. Det manglet noe i underkant av trinsen. Det var det jeg så fyke ut i jibben!
Da var det å løsne fallet og la seilet gå. I det jeg bakset med å få samlet sammen seil og skjøte mistet jeg sydvesten overbord. Motoren "Freddie" skjøttet seg eksemplarisk gjennom disse kaotiske manøvrene, og tok meg også trygt i havn. Til min store glede kom en mann ned på brygga for å hjelpe meg med fortøyinga i den kraftige sidevinden.
Sivertsvika båtforening. Min favoritt blandt gjestehavner, men jeg må si at de har tapt seg værmessig siden sist jeg var her. Da var det 28 grader, sol og lett bris.
Kartlink: http://kart.gulesider.no/m/3E48b
Tirsdag 16 juni seilte jeg hjem til Trondheim. Jeg avventet godværet som skulle komme ved lunsjtider. Formiddagen ble brukt på å rydde i båten, og på å lage en provisorisk reparasjon av rullen. Jeg skar ut et stykke plast fra et ødelagt støvbrett. Sammen med litt gaffateip lyktes jeg å få til en reparasjon som holdt for å rulle inn seilet igjen. Den gikk straks i stykker, så jeg visste at når genoaen var rullet ut, var den det til jeg tok den ned. Jeg fikk herlig frisk medvind hjem. Lange drag med frisk og konsentrasjonskrevende plattlens gjorde fremdriften optimal.
Værskillet skapte et fantastisk lys over fjorden.
Kartlink: http://kart.gulesider.no/m/QuTQl
Jeg må oppsummere med at jeg har hatt en flott seilerie, med mange lærerike begivenheter, og sterke opplevelser.
Her er en film satt sammen av kajakkturene jeg tok underveis:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar