I dag var første dagen siden jeg fikk min Tiderace Pace 18, at YR meldte vind fra NV, og at jeg hadde tid til en padletur. Jeg gledet meg til å kjenne på kajakkens egenskaper i vind og bølger.
Siden sist innlegg har jeg padlet 19 turer i kajakken, og det har vært mest rolig vær, eller vind fra SV på disse turene. I Trondheim må vinden komme fra nordlig retning for at det skal bli noen bølger å padle i.
Allerede på andre turen jeg padlet i denne båten prøvde jeg ut egenredning. På flatt vann var det enklere enn i Q-boaten jeg nå har solgt. Før jeg har fått prøvd kajakken i bølger opplever jeg altså at jeg har fått meg en rask kajakk som er veldig stødig i forhold til fartspotensialet. I tillegg er den lett å rulle og gjennomføre egenredning i.
Når jeg kom ned til havna i formiddag var det vindstille. Jeg så noen mørkeblå felter lengre ut som kunne tyde å at vinden kom mer fra vest enn YR hadde meldt. Da var det bare å belage seg på nok en trimtur i rolig vær. Utenfor moloen var det litt småskvalp, og når jeg rundet neset ved Høvringen ble jeg møtt av merkbar motvind i følge med små vindbølger. Ved Digermulen blåste det friskt fra vest, og det var jevnt med vindbølger som var litt større, og hvor noen av de brøyt på toppene. Jeg kjempet meg videre vestover et stykke før jeg snudde baugen mot øst. Stabiliteten er omtrent som i min Nelo 540 surfski ved manøvrering i den typen sjø.
Medvindspadlinga var herlig! Bølgene var ennå ikke raske nok for noen lange surfer, så jeg brukte de største til å få en liten dytt, og fortsatte å padle fortere enn bølgene. Det var artig å prøve å finne den beste ruta mellom bølgen for å få mest mulig hjelp av de største, og så få klar bane når farten var som størst.
Jeg valgte en rute med god avstand til land for å få mest mulig ut av vestavainden og bølgene som fulgte land litt lengre ut. Ettersom jeg nærmet meg Skansen økte vinden, og fremme ved det østre innløpet var bølgene krappe, og de største kanskje rundt 60 cm høye. Jeg fikk skikkelig fin surf inn mot strandpromenaden. Her skulle det bli rulling, så jeg begynte å forberede ved å bytte ut årepoggisene med neoprenvotter, og caps og briller med neoprenhette. Det gikk faktisk an å slippe åra for å bruke begge hendene til dette. Imens jeg holdt på drev kajakken litt vel nært moloen. Vinden var nå oppe i en god frisk bris, og det var ikke mulig for meg å få snudd baugen opp i vind med roret nede. Kjapt tok jeg opp roret og tok noen raske tak bakover, styretak frem som gikk over i et sveiptak fremover. Jeg kom meg raskt klar av moloen. Alt ette føltes litt mer klønete og ustødig med wingåre og denne båten. jeg har jo disse tingene i ryggmargen med lettmanøvrert senkekjølbåt og grønlandsåre, men jeg fikk det jo til uten å velte. Jeg så litt lengselsfullt på grønlandsåra som lå på fordekket, men holdt meg hard, og gjennomførte rulling og manøvrering på passe avstand fra badetrappa med wingåra. Rullinga gikk lett på begge sider i bølgene.
Oppsummeringa må bli at jeg i dag fikk lære litt nye ting om denne båten, og at jeg må øve mer på manøvrering i bølger med roret oppe. Det er nok lurt å ta noen skikkelige økter med lekfull havkajakkmanøvrering med både grønlandsåre å wingåre for å lære mer om skrogets egenskaper og stabilitetsmønster.
