Drømmen om å eie en båt er inspirerende! Den dreier seg om opplevelser, frihet og muligheter.
Når båten er anskaffet, dreier det seg om å bli kjent med farkosten, og å tilrettelegge og utstyre den slik at den så godt som mulig kan innfri drømmene og planene. Denne prosessen har en tendens til aldri å bli ferdig, og å forandre målsetning imens den pågår. Samtidig blir det åpenbart hvor godt drømmene og planene passer inn i hverdagslivet. Hvor mye skal, og bør hverdagslivet tilpasses for å gi plass til disse drømmene og planene?
Jeg skrev et innlegg i desember 2023 om hvordan min reise i terrenget jeg beskriver over har artet seg. https://seilingogpadling.blogspot.com/2023/12/seilbattanker-i-vintermrket.html
Det er altså min Gambling 34 "Kuling" som er selve drømmebåten. Siden den gang har jeg vært igjennom en til periode hvor jeg var overbevist om at "Kuling" skulle selges. Det å alene ta ansvar for alle reparasjoner, og alt vedlikehold, og samtidig, overfor meg selv forsvare alle utgifter som følger med det å holde denne gamle havseileren i stand, føltes overveldende. Det viste seg at, på trass av alt jeg har investert i - ny elektrisk motor, nye seil, tauverk og vinsjer, var "Kuling" ikke mulig å selge. De som var interesserte vegret seg for alt arbeidet de kunne se ligge fremfor dem. (Balansen mellom realisme og drømmer var her noe annerledes enn min.)
Nå har jeg akkurat blitt ferdig med å reparere bomfestet, som knakk under en prøveseilas med potensielle kjøpere i høst, og fått seilmakeren til å montere en ny ledebøyle til genoa-fallet. "Kuling" er igjen seilklar, og har så langt gitt meg to fine opplevelser på fjorden, av den typen jeg drømte om før jeg kjøpte henne.
Hvordan kunne jeg tenke på å selge henne?!
