Kajakk-klubben har hatt loggbok for klubbens padlere som løper fra 1 november til 31 oktober. I år har styret besluttet å bruke kalenderåret, slik at denne sesongen varer helt til 31 Desember, og neste begynner 1 januar 2024.
Likevel føles det naturlig for meg å oppsummere mitt sjøliv i 2023 nå. Jeg har padlet mye i året som har gått. Jeg landet på 103 turer i loggboka til klubben før månedsskiftet. Det tror jeg er ny pers, og det beror nok på at jeg har fått meg surfski som er kort nok til å lagres i reolplassen på Skansen. Derfor blir alle turer jeg padler derfra registrert i klubbens loggbok. I tillegg har jeg mellom ti og femten turer som jeg har padlet fra andre steder, så summen vitner om den høyeste padleaktiviteten jeg har hatt siden jeg kjøpte seilbåt.
Surfskien har blitt et treningsredskap. Aldri før har jeg brukt padling som trening, bare som aktivitet, og kanskje i beste fall trim. Rutinen har blitt viktig for meg, og for å være sikker på å kunne holde på, kjøpte jeg meg en ekstra wingåre i høst. Jeg tenkte egentlig kjøpe en likeverdig åre til den jeg bruker til vanlig, men når jeg sto hos kajaksidan på Värmdö ble jeg fascinert av en liten lett åre som er designet for langtur.
Åra er en Greentip T-REY, og er etter sigende den letteste wingåra på markedet, og som man kan se på bildet er bladene ganske mye mindre enn på min CS3 som jeg padler med til vanlig.
Min nye Nelo 540, er veldig fin å padle på treningsturer i rolige forhold. Nå har jeg også fått muligheten til å padle den i fine surfebølger noen turer, og det gir virkelig mersmak.
Bildet over er fra en økt på Rye, med surfing og redningsøvelser. Nå nylig fikk jeg mulighet å padle i kraftig vind sammen med min padlekompis Øyvind. Her er fra et innlegg jeg skrev på Facebook-siden https://www.facebook.com/groups/1678089599355879
Øyvind Anda og jeg hadde en fin padling fra Ladekaia til Skansen i går. Jeg var optimist, og planla å sette ut fra
Ringvebukta, for å møte Øyvind ved Ladekaia.
Etter en stund med basking og kaving, hvor jeg fikk glede av hele tørrdrakta, og ble godt kjent med bunnforholdene i bukta, bestemte jeg meg for å spare min snart 60 år gamle kropp, og min purunge, høyblanke Nelo 540 for flere skrammer, og gi opp forsøkene på å sette ut.
Det ble til at Øyvind og jeg satte ut sammen ved
Ladekaia, hvor forutsetningene for vellykket utsett var mye bedre. I starten av turen satt fiaskoen fra Ringvebukta i, og jeg var litt innbunden og reservert i padlinga. Dette ga seg når jeg ble grepet av bølge-gleden på vei inn mot elva. Siden det var høy vannstand, og vinden var ØNØ, var kreftene som lager strømsjø utenfor elveutløpet moderate, noe som førte til at sjøen i området var snillere enn det vi har opplevd før. Dette passet oss fint, siden det ga bedre forutsetninger for kontrollert surf.
"Hvilepause" i medstrøm i kanalen, før vi padlet ut Ravnklo-løpet og nøyt bølgene frem til Skansen, med en ekstra avstikker inn i Ilsvika. Mersmak!
Og seilbåten "Kuling" da? Etter noen forsøk på å selge denne flotte gamle havraceren av merket Gambling 34, innså jeg at hun bør være mitt "problem" noen år til.
"Kuling" fotografert under sin siste seilas 2022
Siden fokuset i år har ligget på padling, ble "Kuling" liggende i havna denne sesongen. Tanken var å starte en renovering innvendig, og få orden på alle ting som bør fikses for at hun skal nå samme nivå på innvendig trivsel som på seilgarderobe og hjelpemotor. Det har gått litt tregt. Hver gang jeg går ned for å jobbe med seilbåten, finner jeg snart ut at det er på tide med en tur i surfskien i stedet.
Nå, når vintersesongen er her har jeg fått ordnet opplag på land, slik at deet er mulig å ordne ting under vannlinja.
"Kuling" klar for litt stell.
Nå må jeg skjerpe meg, og prioritere renoveringen hvis jeg skal være verdig eier av denne flotte skuta.
