Farvel til favoritt-kajakken

 

Jeg har solgt min kjære Valley Q-boat! Den kajakken representerer det nærmeste jeg kommer ideal-båten for den type padling jeg har drevet med mesteparten av min padlekarriere så langt. Da har det dreid seg om padling i grønlandskajakker, eller engelske kajakker med senkekjøl som er bygd med sterk influens fra grønlandske forbilder. Q-boaten er leken og lettmanøvrert når den padles tom, og har i tillegg potensiale for høy gjennomsnittlig turfart. Full-lastet for tur er den behagelig å padle lange økter i, og den beholder likevel en del av livligheten.

Jeg har hatt mange fine opplevelser i denne kajakken i løpet av de tre årene hun har vært min. Bildet over er tatt på Svenska Högarna i Stockholms skjærgård sommeren 2025. https://seilingogpadling.blogspot.com/2025/07/svenska-hogarna.html

Jeg kjøpte båten under padlesamlinga på Rangøya september 2022. https://seilingogpadling.blogspot.com/2022/09/rangya.html Der fikk jeg prøvd kajakken i fantastisk padlemiljø.

I tillegg til mange småturer i Trondheimsfjorden har jeg også fått oppleve to turer på Inderøya:

To turer i Øyrekka: (Sula, Bogøyvær, Mausundvær)

En solotur rundt Frøya:

Og en tur i øygruppa Froan, og på Frohavet:

På alle disse turene har denne nydelige kajakken gitt meg stor padleglede.

Så hvorfor har jeg nå solgt idealkajakken min?

Svaret er sammensatt. De seneste sesongene har jeg padlet en god del surfski. Dette er for meg en ny type padling, og det har blitt viktig for meg å utvikle en god padleteknikk i denne grenen som handler om effektiv fremdrift, fart, mosjon, og surfing på vindbølger.

Frem til i høst har det vært uproblematisk for meg å holde disse to typene padling adskilt, og ha full glede av begge aktivitetene. På turen i Stockholms skjærgård i sommer var det flere av padlerne som hadde kajakker med lang vannlinje, og ror, og i stor grad tillempet den teknikken jeg har som ideal i surfskipadlinga. Dette har satt i gang noen drømmer og tanker, som etterhvert nødvendigvis utvikler seg til planer. 

Hvordan ville det være å eie en kajakk som har mange av surfskiens egenskaper, i hvilken jeg kan videreutvikle vingåre-teknikk, effektiv fremdrift og surfing på samme måte som i surfskien, og i tillegg padle overnattingsturer med høyere intensitet?

Jeg begynte å studere det så kalte FSK-segmentet. (Står for fast sea kayak.) Kjente representanter for klassen er Epic 18, Rockpool Taran, Tiderace pace 18, og Valley Rapier. Trenden har også blitt fulgt opp av en serie mindre profilerte produsenter, og det finnes mye å velge på. Det er alt fra rene havracere til raske turbåter.

Jeg merket snart at disse planane ikke bare kunne legges bort uten at de hadde blitt skikkelig prøvd ut. Da mener jeg ikke å låne en båt i nevnte kategori for å padle noen turer. Det som må til er å eie en slik kajakk og prøve den ut under et par års tid. Teste alt fra mosjonspadling alle årstider, surfing og overnattingsturer.

Problemet var jo at jeg nå har fem kajakker. Det er vanskelig å rettferdiggjøre overfor seg selv å eie flere kajakker enn det man rekker å bruke... dessuten oppstår det et lagringsproblem.

Seilbåten har nå en viktig plass i fremtidsplanlegginga mi, så de to havkajakkene som er spesialtilpasset bruk under seilturer er det ikke aktuelt å selge. (En NS Atlantic som er delbar, og en Trak Seeker som er sammenleggbar.) Min selvbygde Iqyax vil jeg ikke selge. Surfskien er jo selvsagt ikke til salgs. Dermed ble den harde konklusjonen salg av min Valley Q-boat. Det kommer tydelig frem at det ikke er synd på meg for den sakens skyld.

Jeg holder nå på å organisere overtakelse av en Tiderace Pace 18. Det kommer rapport når jeg har fått førsteintrykket!

"Ocean cockpit"

 I lørdags kjørte jeg min selvbygde Iqyax til kajakk-klubben. Siden man sitter i en sjøsokk med liggeunderlag i bunn, og ikler seg en tykk og varm tuiliq som man fester rundt mannhulsringen når man bruker denne farkosten passer den godt til vinterpadling. Dessuten har den ingen bevegelige deler som kan fryse fast, og den har en skrogfasong og egenskaper som ansporer til mosjonspadling i en tid når det som regel blir mindre surfskipadling.

På søndagen deltok jeg på klubbens søndagspadling med min Iqyax. Det var vind fra NØ, og riktig så saftige bølger på fjorden. Forhold som passer både meg og kajakken godt. Bølgene slo rett inn mot stranda i Ringvebukta, hvor gruppa ville ta pause. Jeg var litt skeptisk, siden det var lenge siden jeg gikk i land i slike forhold med en båt med denne typen sittebrønn. (Iqyaxen har, likt de fleste andre tradisjonelle inuitkajakker, en kort sittebrønn, slik at man sitter med knærne under masik, som er dekksbjelken i framkant av sittebrønnen. På moderne kajakkspråk kalles dette for "ocean cockpit.) For å komme ut av sittebrønnen må jeg bruke begge hender for å skyve meg bakover og sette rumpa oppå akterdekk.

Mine padlevenner, allesammen i kompositt- og plastkajakker med keyhole cockpit, padlet inn på stranda før jeg fikk luftet mine betenkeligheter med dem. Jeg la merke til at det var en liten strand bak en bergknaus som muligvis ville gi meg muligheten til en grei landing.  Når jeg svingte kajakken inn mot stedet, ble jeg tatt av brytebølger, og skyllet sidelengs opp mot noen steiner. Der ble jeg liggende og kjempe for å komme meg ut mellom hver bølge. Kajakken ble slått mot steinene for hver bølge, og jeg greide ikke å komme meg ut før en av padlekompisene holdt fast kajakken slik at jeg kunne bruke begge hendene til manøveren. 

Hendelsen var en nyttig lekse, og en påminnelse om at man må tenke annerledes når man sitter i en sittebrønn av denne typen. Det er lett å bli med på ting som utstyret ikke egner seg for, når man padler i lag med kompiser som har utstyr som gir andre forutsetninger. 

Hva blir konklusjonen? Er det uforsvarlig å padle i kajakker med så kalt ocean cockpit? Jeg har tenkt nøye gjennom dette før jeg bygde kajakken, og synes følgelig ikke det. Min tabbe beskrevet over viser likevel at det er viktig å ta begrensningene med utstyret på alvor, og lære seg sikre metoder for å mestre ulike situasjoner på utstyrets premisser.

Motivasjonen for å mestre rulla er sterkere med denne typen sittebrønn, siden det også er mye mer komplisert å berge seg selv opp i båten igjen hvis man må gå ut. Jeg har derfor rutine på å alltid ta en rulleøkt i slutten av turen. Selvsagt holdt jeg på denne rutinen også på søndagen. Rulleøkta tok jeg i bølgene utenfor moloen ved Skansen.

I går tok jeg en lengre tur i min Iqyax. Denne gangen på speilblank fjord. Jeg nøyt å padle den flotte båten i rolig gråvær. 

                                                Udramatiske landningforhold i matpausen

Rulleøkta i slutten av turen ble utvidet med sidesculling og flyteøvelser denne dagen. Gleder meg til neste tur!

Nye greier!

Det ble visst kjøpt inn enda en kajakk! Man skulle tro at fire kajakker er nok for en mann, men jeg har selvfølgelig en god forklaring...

Nå som  seilbåten "Kuling" igjen er en stor del av mine fremtidsplaner, gjelder det å tilrettelegge for drømmeturene. Jeg har jo hatt stor glede av min delbare kajakk på mine turer med "Kuling" så langt. Kajakken har først og fremst blitt brukt når jeg er alene i båten. Min ambisjon er at turene fremover skal være sammen med familie og venner. Hvis man er to på seilas, og legger til i et uimotståelig padleområde virker det litt usosialt å padle av gårde, og la seilerkompisen bli alene igjen i seilbåten. Denne problemstillingen har jeg vært igjennom før. Det er ikke plass til to delbare kajakker i seilbåten, derfor kikket jeg nøye på hva slags sammenleggbare kajakker markedet har å by på sist dette var et tema. Konklusjonen ble at Trak https://www.trakkayaks.com/?utm_source=google&utm_campaign=21376329529&utm_medium=cpc&utm_campaign=google_cpc&gad_source=1&gad_campaignid=21376329529&gbraid=0AAAAAClrOZtHIr-xfY30Y_sE2WSv2Dwem&gclid=Cj0KCQjw3OjGBhDYARIsADd-uX5sjHXKRU4q8nDRTmZCxzHWPJqqswUcxGu_bwkMVX7f8qgLr6eLYA4aAhmTEALw_wcB og Nautiraid https://nautiraid.com/en/kayaks-pliants/ hadde kajakker som fristet. 

Begge alternativene er dyre, men Trak dukker opp på bruktmarkedet her i landet av og til. Dette skjedde nå for noen uker siden, og siden jeg hadde studert produktet nøye, visste jeg at kajakken i annonsen var et kupp! Jeg slo til så fort jeg så annonsen, og er nå eier av en Trak Seeker. 

Slik så kajakken ut når jeg hadde hentet den på posten.

Det ble litt plunder med monteringa ved første prøvetur, og jeg ble skremt av at duken spratt av cockpitringen når jeg rullet kajakken. Andre turen gikk alt strøkent. Jeg ble med klubben på søndagstur, og det fungerte utmerket.

Lille Trak Seeker mellom sine velrenomerte søstre fra Valley og NDK

 Det som er spesielt med Trak sine kajakker er at man spenner duken på rammen ved hjelp av tre jekker. En på hver reling, og en på kjølen. Jo mer man jekker kjølen desto mer spring får man i den. Dette er en kort og ganske bred båt, så jeg synes at den er artigst å padle med ganske mye spring, slik at den er leken og lettmanøvrert. Den har veldig markert sekundærstabilitet, og er artig å kantsvinge med. Rulle går fint, men det høye akterdekket gjør det vanskelig med bakoverlente ruller. For meg som padler med grønlandsåre blir det stormrulle. For de med euroåre blir det "c to c". Da blir det sånn at gjestene ombord i "Kuling" får tilbud om å padle min delbare North Shore Atlantic, mens jeg selv padler Trak.

Lagringa i båten fungerer utmerket.

Tørking av "kajakkskinnet" etter tur.

Duken klar til bretting.

Komplett kajakk på plass i "Kuling".

Seekeren ligger skjult...

Som at dette ikke skulle være nok, kom en av padlekompisene mine og ga meg en nydelig Thygesen-åre som han har funnet ut at han ikke vil bruke selv. "Hvis du får den vet jeg at den blir brukt!" sa han. Tusen takk for det! 

Nydelig åre som skal få seg et trekk

Jeg gleder meg til å dra på kombinert seil- og padletur sammen med noen som setter pris på muligheten!

Svenska Högarna!

 En gang i vinter ble jeg spurt om jeg ville være med på turpadling i Stockholms skjærgård 20-27/7. De som spurte er en gjeng bestående av veldig rutinerte og dyktige padlere, som pleier å padle sammen. Jeg kjenner disse folka som like hyggelige som dyktige, og ville derfor svært gjerne være med. Det trakk jo heller ikke ned at jeg endelig skulle få muligheten til å oppleve mine barndoms farvann i kajakk! 

Først litt rekognosering på egen hånd...

Samling av troppene på Bolvik camping

Pakking av kajakker

Ulf er klar for tur

Trivelig mellomlandning på første padledag 

Bad før mat på første lunsjpause. 26 grader i skyggen, og strålende sol!

Sam er rå til å padle. Flere og flere av hans medpadlere skaffer seg Trapper....

Litt bunkring allerede andre dag. Møja er en skikkelig skjærgårdsidyll!

Østavind og bølger ved Brunskäret og Indre og yttre Gjusskär.

Alle var enige om at vi skulle ut i ytterskjærgården. Helst Svenska Högarna. 

Lunsj på Sprickopp, Lilla Nassa. Når jeg var gutt hadde vi nattehavn her under en seilas til Svenska Högarna i fars seilbåt.

Bodene på Gillöga

Vi hadde flaks, og fikk oppleve skjærgårdens østlige utpost i fantastiske forhold!

Stora Nassa

Kallskär

Algblomstring var dessverre en del av opplevelsen i ytterskjærgården.

Tilbake på Norråva etter en fantastisk uke.

Herlig turpadling i maks forhold. Sol, lett vind, og høye temperaturer ga padling i lett antrekk, mye bading, og det var generelt lett å komme seg rundt i skjærgården. Når det var helt vindstille fikk vi mye mygg etter solnedgang. 

Leirplassene var: Granholmen, Brunskäret, Storön Svenska Högarna, Kallskär, Granholmen.

En av padlerne ordnet med GPS-track

Turen ga mersmak. Jeg opplevde den som en oversikt over muligheter. Man kan bruke masse tid på hver av de øygruppene vi besøkte.