onsdag 4. september 2024

Froan

 Helga som var arrangerte TKK klubbtur til Froan. Jeg var heldig og fikk en av de åtte plassene som ble lagt ut til påmelding. Froan består av en rekke øyer som ligger spredt midt ute i havet mellom Mausundvær og Halten. For å få utbytte av turpadling der ute må man regne med en del eksponert havpadling.

Noen dager før turen var værmeldinga stygg. Frisk bris med 14-15 m/sek i kastene. Jeg ble urolig for at turen skulle bli avlyst, eller at vi skulle bli sittende værfast i teltene ute på Sauøya. Heldigvis ble vindforholdene en god del roligere enn det som var meldt.

Olaf og jeg hadde mulighet å tyvstarte padlinga på fredagen. Det var planlagt å ta rutebåt fra Dyrøy fergekai klokken 20 til Sørburøy, og mørkepadle til Sauøya, hvor teltleiren skulle etableres. Vi kom noen timer før til Dyrøy, og fikk litt skjærgårdspadling i nærområdet før det var dags å pakke kajakkene før transport.





Når alle hadde kommet til Fergekaia, og pakket kajakkene fortalte Arne, som var turleder, at her var det ikke bestilling av plasser til kajakker og utstyr. Det gjaldt å ikke spørre om vi fikk lov å ta med kajakkene på båten - vi skulle bare gå ombord og spørre hvor vi skulle sette dem. Strategien var vellykket, og alle kajakkene ble med.



Anløp av Bogøyvær


På Sørburøy bar vi kajakkene av båten, og sjøsatte fra en flytebrygge. Noen av våre medpassasjerer hadde forslag på hvor vi kunne overnatte innendørs, og det var til og med en dame som inviterte oss hjem. Vi takket høflig nei, og forklarte at vi hadde sett oss ut en fin teltplass på Sauøya som vi gjerne ville benytte oss av.

Det ga en spesiell stemning å gli frem i mørket, med sju lyssatte kajakker. (En av oss heldige åtte var uheldig, og måtte stå over pga ryggproblemer.) Enda mer stemningsfullt ble det når vi ble velsignet med nordlys!

Foto: Arne Røyset

Foto: Arne Røyset

Vi hadde flaks med været. Når vi satte telt i mørket var det oppholdsvær. Når alle hadde krøpet inn i teltene sine kom det et skikkelig øsregn. Det var godt å ligge tørr og varm i soveposen å høre regnet trumme mot teltduken.

Når jeg sto opp lørdag morgen ble det en opplevelse å se hvor fin teltplassen vi hadde kommet frem til i mørket faktisk var.





Det var meldt frisk vind som skulle løye ut på ettermiddagen. Viken ved teltleiren er langgrunn, og det var flo rundt 12. Derfor tok vi oss god tid til å spise frokost og gå tur på øya.



Kirkegården på Sauøya



Åpen veikirke har vi hørt om. Dette var låst havkirke.



Downtown Sauøya


Vi hadde blitt enige om å la teltene stå, siden det er få gode teltplasser i området, og været satte visse begrensninger. Når vi kom oss på sjøen ble det drodling mellom øyene i området mellom Sauøya og Sørburøy.



Etterhvert ble det også litt padling på vestsiden av øyene, bla ut til lykten Bleika.






På søndagen ville vi utnytte den fine værmeldinga. Kajakkene skulle være ferdig pakket klokken 9, selv om det innebar lang bæring. Siden det var vindstille på morgenen var knotten en del av opplevelsen.

Foto: Arne Røyset
(Jeg var den eneste som var pysete nok til å ha knotthatt)

Også ute på Frohavet var det vindstille.



Arne turleder på Frohavet i havblikk





Når vi fikk slike forhold brydde vi oss ikke om noen skjærgårdspadling. Det var magisk ute på Frohavet!





Det var mye sel rundt skjæra vi tok pause på, me de ville ikke stille opp på bilde.



Etterhvert fikk vi litt vind fra NØ. Det ble så bra medbør at vi bestemte oss for å droppe båt-transport, og i stedet padlet vi hele veien tilbake til Dyrøy fergekai. 



Herlig tur som ga mersmak!















søndag 28. juli 2024

Havkajakk!

 Jeg har hatt en del fine opplevelser i havkajakk i det siste. Høydepunktene er selvfølgelig når jeg får muligheten til å padle tur ute på kysten! I midsommerhelga klarte jeg å komme meg med kajakk-klubben på tur i øyrekka, med utgangspunkt i Sula. De som organiserte turen på ypperlig vis, hadde leid fyrvokterboligen til overnatting for allesammen. Lørdagskvelden ble det lammelårmiddag.


Foto: Callum Sinclair

Selve turpadlinga gikk i akkurat samme område som kompispadlinga i fjor. Norddyrøy-Sula på fredagen, og dagstur til Mausundvær på lørdagen. 


Vi måtte selvfølgelig innom Bogøyvær


Sula

Vi hadde kjempeflaks med været: Lette vinder, og lettskyet med en del sol. Helgen var innrammet av urolig vær med voldsomme vindkast. Torsdagen hadde det vært vindkast opp i 30 m/sek, og meldinga for søndagen var frisk bris til liten kuling fra vest, med vindkast opp i 20 m/sek. Det ble organisert transport av kajakker til fergekaia, og avtalt med ferga om å få med kajakkene tilbake til Dyrøy. 

Callum og jeg så at det var et tidsvindu for padling tilbake hvis vi sto opp tidlig. Vi prøvde oss, og fikk en fin tur i rolig vær. En større gruppe kvitnosdelfiner belønnet oss for initiativet, og svømte rundt og under kajakkene våre, og lagde hopp-oppvisning. Stor naturopplevelse!



Torsdagen som var fikk jeg igjen muligheten å komme ut til Sula. Denne gangen i jobbsammenheng. Når jeg først var ute på kysten tok jeg med kajakk og turutstyr for å bruke fredag til søndag på padletur. De to siste gangene jeg har padlet på kysten har det vært i øyrekka - Sula -Bogøyvær - Mausundvær. Selv om det er noe av den fineste turpadlinga jeg har hatt ville jeg nå prøve noe nytt. Titran har lenge fristet meg som turmål i kajakk, og værmeldinga så gunstig ut for å realisere dette. 


Kajakken ferdig pakket for tur ved fergekaia på Dyrøy

Det ble en fin tur ut til Titran i lette vinder, overskyet med noen solgløtt, og noen regnskyll.


Frøya som en lang strek ut til Titran


På veien kunne man velge mellom havdønning...


og korridorpadling


Slettringen fyr er som en integrert del av fiskeværet


Til min store glede hadde Gaustadbrygga åpen café!



Bauta til minne om fiskere som omkom i Titranulykken 1899

Det er ikke så enkelt å finne gode teltplasser i området. Det gikk jo fint å komme seg til Titran, så nå syntes jeg det var en god idé å padle rundt Frøya i løpet av helga. Derfor prøvde jeg å finne en teltplass på sørsia av Frøya. Valget falt på Litldola. 


Krøkkete ilandstigning, men fint sauebeite å telte på. Hatt med myggnetting kom godt med når knotten meldte seg.

Min venn Øyvind har kjøpt et hus på Inntian, og jeg har padlet rundt øya før, for å kikke litt nærmere på den. https://seilingogpadling.blogspot.com/2022/06/kysten.html Da så jeg en paradisisk teltplass helt ute i øst veld halvøya som heter  Ofsøya. Den tok jeg sikte på på lørdagen. Finfin padling i omtrent samme vær som dagen før, men med ekstra oppmuntring i form av medvind og medstrøm. 


Det moderne Frøya med oppdrett og vindkraft


Herlig teltplass!



Det ble en tur opp til Storvarden


Søndagen sto jeg opp tidlig for å padle tilbake til Fergekaia på Dyrøy. 


Østvendt morgenstemmning


Nordspissen av Frøya skal rundes

Deilig kystopplevelse som ga mersmak!













tirsdag 23. juli 2024

Surfski-oppdatering

 Siden sist innlegg har jeg padlet min Nelo 540 i alt fra blikkstille og flatt vann til frisk bris med 16 m/sek i kastene. Jeg har stor glede av både trimturer i rolig vær, og medvindspadling med surf i frisk vind.

Klubben vår har kommet igang med introkurs i surfski for havpadlere som er nysgjerrige på denne for vår klubb nye padlegrenen. I den forbindelse har jeg assistert surfskisjef Øyvind.

Vi har også forsøkt å få i gang surfskitrening på lørdager. Der har jeg fått mulighet til å hjelpe kompiser fra havpadlemiljøet igang med surfski.


Nelo 540 er jo en kort, lettmanøvrert og stødig surfski, og det er de egenskapene jeg nå forbinder med surfski, siden jeg nesten ikke har padlet andre modeller på snart et år. I dag når Øyvind, sønnen hans og jeg skulle se om vi kunne få noe surf i vind fra NNV bestemte jeg meg for å bruke klubbens Carbonology Sport Vault. 


Denne modellen er 610 cm lang og 46,5 cm bred. Nelo 540 er 540 cm lang, og 50 cm bred, så jeg var spent på om jeg ville oppleve Vaulten som krevende. Bølgene var mye mindre enn forventet, og vinden var svakere enn meldt, og i disse forholdene føltes klubb-båten lett å håndtere i alle retninger i forhold til vind og bølger. Noe av det første jeg testet var egenredning fra begge sider. Det gikk lett, selv om jeg kunne kjenne at stabiliteten var litt mer beskjeden enn det jeg er vant til fra Neloen. Det krevde litt mer konsentrasjon og aktiv støtte med åra å få føttene på plass i pedalsettet igjen etter entringen.

Det at stabiliteten var litt mindre både initialt og sekundært oppveides i viss grad av at båten føltes generelt roligere i bevegelsene enn Neloen. Dette har sikkert å gjøre med at skroget er mye lengre, og den typiske, lett v-formede skrogfasongen til Carbonology-båtene, med god sekundærstabilitet i forhold til bredden.

Det ble en positiv opplevelse, som fikk meg til å få lyst til å prøve flere modeller i segmentet middels krevende.

søndag 10. desember 2023

Seilbåttanker i vintermørket

 Jeg har vokst opp med seiling i Stockholms skjærgård. Seiling i joller sammen med brødrene mine, og seiling i kjølbåter sammen med familien. 

Flåten av seilbåter man møtte når man seilte tur i skjærgården på slutten av 1970-tallet, og i begynnelsen av 1980-tallet var imponerende. Etterhvert som man vokste til, og begynte å reflektere over båtenes egenskaper, utseende og design, skaffet man seg noen idealer.

Siden jeg fort fant ut at bruken jeg var interessert i, var enkel turseiling i en båt som har gode seil- og sjøegenskaper, ble den nordiske folkebåten et slags ideal.


Olle Enderlein sine vakre båter vakte drømmer som ikke helt var til å identifisere seg med. Kraftfulle, men elegante havseilere med et enda større potensiale for effektiv seiling i all slags vær enn den lille folkebåten.


OE 36 synes jeg er fantastisk vakker. Tradisjonelt v-formet, nedbygget skrog, men med delt lateralplan, gir en båt med myk gange i sjøen, men som vil føles livligere og mer manøvrerbar enn en langkjølt båt.

Olle Enderlein var hos Sparkman & Stephens i USA, og studerte. S&S sin Swan 36 er blitt et ikon, og referensbåt for den stilen OE 36 er bygget i.


Når jeg omsider skulle begynne å realisere drømmer og idealer i en egen seilbåt, bodde jeg i Nord-Norge, nærmere bestemt Harstad. Et kystområde som gir helt andre forutsetninger for seilinga enn Stockholms skjærgård. Nordisk Folkebåt var fraværende på markedet i Nord-Norge, men jeg fant en Marieholm 26, på Kvaløya utenfor Tromsø.


Far til folkebåten, Tor Sundén, konstruerte en glassfiberbåt basert på den nordiske folkebåten, som ble hetende Internasjonal Folkebåt, IF. Marieholm 26 er en versjon av denne, med høyere fribord, lengre kahytt, og innenbords diesel-motor. Dette var en folkebåt som passet seilerlivet i Nord-Norge!

Livssituasjonen når jeg hadde flyttet til Trondheim, førte etterhvert til at "Jolly Roger", som denne Marieholm 26:en het, ble solgt.

Når vi hadde blitt en liten familie, og guttene våre var små, fikk jeg plutselig en sterk følelse av at de måtte få oppleve seilerlivet. Det dukket opp enda en Tord Sundén-design på markedet i Trondheim. En Kings Cruiser 29.


Dette var Sundén sin versjon av tradisjonelt skrog med delt lateralplan, og negativ hekk. Ikke så elegant som 36-foterne over, men med ganske så mye sus over seil- og sjøegenskapene. Det tok ikke så mange sesonger , før jeg opplevde at båtlivet besto mestadels av praktiske problemer, og vedlikehold, som jeg egentlig ikke fant tid til. "Hasica" ble også solgt.


Seilinga appellerer til meg gjennom den unike opplevelsen det gir å ferdes over havet ved hjelp av den enkle teknologien som en seilrigg i samspill med et egnet skrog utgjør. Entusiasmen for selve båtene bygger på skrogform og rigg, og samspillet mellom disse.
Etter erfaringene fra eierskapet av "Jolly Roger" og "Hasica", kunne jeg konstatere at jeg mangler entusiasme, og evne til å interessere meg for de mer eller mindre avanserte tekniske systemer som er en nødvendig del av en moderne seilbåt. Evnen til å ta dette som en utfordring ble naturligvis svekket av tidsklemma som de fleste småbarnsfamilier opplever. Tankene gikk til mine opplevelser i Flipperjollen: https://seilingogpadling.blogspot.com/2016/12/seilbatene-flipperjolle.html

Etter en periode med drømmer og planlegging ble prosjektet "Fri" realisert: https://seilingogpadling.blogspot.com/2020/09/fri.html

Parallelt med det prosjektet begynte jeg med havpadling. Havpadlinga er for meg den ultimate måten å oppleve kystnatur på, og det enkle campinglivet, uten tekniske systemer passet meg perfekt. Likevel kom en lengsel etter seiling snikende etter noen år. Guttene begynte å bli store. Skulle de lære noe om seiling måtte det skje nå. Jeg så for meg en liten, enkel kjølbåt, som var tryggere å seile enn "Fri". En båt som fikk plass i minste kategorien båtplass i Skansen seilbåthavn. En båt som kunne brukes som "base camp" ved padleturer på kysten i kombinasjon med en delbar kajakk. Resultatet ble Västbrisen "Pärlan".




Carl Andersson, som er mest kjent for de velrennomerte Vindö-båtene, har tegnet denne nydelige lille båten. "Pärlan" gjorde meg til seiler igjen, og jeg følte at rollen som båteier satt bedre enn den hadde gjort før. Det trigget meg til å ta skrittet opp til en av de der kraftfulle, elegante, potente havseilerne, som egentlig alltid hadde ligget utenfor det som føltes realistisk å eie. Gambling 34 er Jan Herman Linge sin versjon av designkonseptet S&S introduserte med sin Swan 36.



Her beskriver jeg hvordan byttet fra Pärlan" til "Kuling" gikk til: https://seilingogpadling.blogspot.com/2015/11/ny-seilbat.html

Opplevelsen av seilegenskapene til denne båten har fått meg til å utstå mye av de utfordringene ved båtlivet jeg ikke er så glad i. I fjor var motivasjonen lav nok til at jeg la henne ut for salg. Nå er jeg igjen motivert for å jobbe videre med konseptet "Kuling".  Jeg har bestemt meg for å ta meg god tid til å sette henne i stand, og ikke ha for store ambisjoner om høy seilaktivitet de kommende sesongene. Håpet er at hun skal være fin å bruke når jeg blir pensjonist, og får litt mer tid.




lørdag 11. november 2023

Mye padling, lite seiling

 Kajakk-klubben har hatt loggbok for klubbens padlere som løper fra 1 november til 31 oktober. I år har styret besluttet å bruke kalenderåret, slik at denne sesongen varer helt til 31 Desember, og neste begynner 1 januar 2024. 

Likevel føles det naturlig for meg å oppsummere mitt sjøliv i 2023 nå. Jeg har padlet mye i året som har gått. Jeg landet på 103 turer i loggboka til klubben før månedsskiftet. Det tror jeg er ny pers, og det beror nok på at jeg har fått meg surfski som er kort nok til å lagres i reolplassen på Skansen. Derfor blir alle turer jeg padler derfra registrert i klubbens loggbok. I tillegg har jeg mellom ti og femten turer som jeg har padlet fra andre steder, så summen vitner om den høyeste padleaktiviteten jeg har hatt siden jeg kjøpte seilbåt.

Surfskien har blitt et treningsredskap. Aldri før har jeg brukt padling som trening, bare som aktivitet, og kanskje i beste fall trim. Rutinen har blitt viktig for meg, og for å være sikker på å kunne holde på, kjøpte jeg meg en ekstra wingåre i høst. Jeg tenkte egentlig kjøpe en likeverdig åre til den jeg bruker til vanlig, men når jeg sto hos kajaksidan på Värmdö ble jeg fascinert av en liten lett åre som er designet for langtur. 

Åra er en Greentip T-REY, og er etter sigende den letteste wingåra på markedet, og som man kan se på bildet er bladene ganske mye mindre enn på min CS3 som jeg padler med til vanlig. 

Min nye Nelo 540, er veldig fin å padle på treningsturer i rolige forhold. Nå har jeg også fått muligheten til å padle den i fine surfebølger noen turer, og det gir virkelig mersmak.

Bildet over er fra en økt på Rye, med surfing og redningsøvelser. Nå nylig fikk jeg mulighet å padle i kraftig vind sammen med min padlekompis Øyvind. Her er fra et innlegg jeg skrev på Facebook-siden https://www.facebook.com/groups/1678089599355879

Øyvind Anda og jeg hadde en fin padling fra Ladekaia til Skansen i går. Jeg var optimist, og planla å sette ut fra Ringvebukta, for å møte Øyvind ved Ladekaia.
Etter en stund med basking og kaving, hvor jeg fikk glede av hele tørrdrakta, og ble godt kjent med bunnforholdene i bukta, bestemte jeg meg for å spare min snart 60 år gamle kropp, og min purunge, høyblanke Nelo 540 for flere skrammer, og gi opp forsøkene på å sette ut.
Det ble til at Øyvind og jeg satte ut sammen ved Ladekaia, hvor forutsetningene for vellykket utsett var mye bedre. I starten av turen satt fiaskoen fra Ringvebukta i, og jeg var litt innbunden og reservert i padlinga. Dette ga seg når jeg ble grepet av bølge-gleden på vei inn mot elva. Siden det var høy vannstand, og vinden var ØNØ, var kreftene som lager strømsjø utenfor elveutløpet moderate, noe som førte til at sjøen i området var snillere enn det vi har opplevd før. Dette passet oss fint, siden det ga bedre forutsetninger for kontrollert surf.
"Hvilepause" i medstrøm i kanalen, før vi padlet ut Ravnklo-løpet og nøyt bølgene frem til Skansen, med en ekstra avstikker inn i Ilsvika. Mersmak!




Og seilbåten "Kuling" da? Etter noen forsøk på å selge denne flotte gamle havraceren av merket Gambling 34, innså jeg at hun bør være mitt "problem" noen år til.


"Kuling" fotografert under sin siste seilas 2022

Siden fokuset i år har ligget på padling, ble "Kuling" liggende i havna denne sesongen. Tanken var å starte en renovering innvendig, og få orden på alle ting som bør fikses for at hun skal nå samme nivå på innvendig trivsel som på seilgarderobe og hjelpemotor. Det har gått litt tregt. Hver gang jeg går ned for å jobbe med seilbåten, finner jeg snart ut at det er på tide med en tur i surfskien i stedet.

Nå, når vintersesongen er her har jeg fått ordnet opplag på land, slik at deet er mulig å ordne ting under vannlinja.


"Kuling" klar for litt stell.

Nå må jeg skjerpe meg, og prioritere renoveringen hvis jeg skal være verdig eier av denne flotte skuta.