Jeg har vokst opp med seiling i Stockholms skjærgård. Seiling i joller sammen med brødrene mine, og seiling i kjølbåter sammen med familien.
Flåten av seilbåter man møtte når man seilte tur i skjærgården på slutten av 1970-tallet, og i begynnelsen av 1980-tallet var imponerende. Etterhvert som man vokste til, og begynte å reflektere over båtenes egenskaper, utseende og design, skaffet man seg noen idealer.
Siden jeg fort fant ut at bruken jeg var interessert i, var enkel turseiling i en båt som har gode seil- og sjøegenskaper, ble den nordiske folkebåten et slags ideal.
Olle Enderlein sine vakre båter vakte drømmer som ikke helt var til å identifisere seg med. Kraftfulle, men elegante havseilere med et enda større potensiale for effektiv seiling i all slags vær enn den lille folkebåten.
OE 36 synes jeg er fantastisk vakker. Tradisjonelt v-formet, nedbygget skrog, men med delt lateralplan, gir en båt med myk gange i sjøen, men som vil føles livligere og mer manøvrerbar enn en langkjølt båt.
Olle Enderlein var hos Sparkman & Stephens i USA, og studerte. S&S sin Swan 36 er blitt et ikon, og referensbåt for den stilen OE 36 er bygget i.
Når jeg omsider skulle begynne å realisere drømmer og idealer i en egen seilbåt, bodde jeg i Nord-Norge, nærmere bestemt Harstad. Et kystområde som gir helt andre forutsetninger for seilinga enn Stockholms skjærgård. Nordisk Folkebåt var fraværende på markedet i Nord-Norge, men jeg fant en Marieholm 26, på Kvaløya utenfor Tromsø.
Far til folkebåten, Tor Sundén, konstruerte en glassfiberbåt basert på den nordiske folkebåten, som ble hetende Internasjonal Folkebåt, IF. Marieholm 26 er en versjon av denne, med høyere fribord, lengre kahytt, og innenbords diesel-motor. Dette var en folkebåt som passet seilerlivet i Nord-Norge!
Livssituasjonen når jeg hadde flyttet til Trondheim, førte etterhvert til at "Jolly Roger", som denne Marieholm 26:en het, ble solgt.
Når vi hadde blitt en liten familie, og guttene våre var små, fikk jeg plutselig en sterk følelse av at de måtte få oppleve seilerlivet. Det dukket opp enda en Tord Sundén-design på markedet i Trondheim. En Kings Cruiser 29.
Dette var Sundén sin versjon av tradisjonelt skrog med delt lateralplan, og negativ hekk. Ikke så elegant som 36-foterne over, men med ganske så mye sus over seil- og sjøegenskapene. Det tok ikke så mange sesonger , før jeg opplevde at båtlivet besto mestadels av praktiske problemer, og vedlikehold, som jeg egentlig ikke fant tid til. "Hasica" ble også solgt.
Seilinga appellerer til meg gjennom den unike opplevelsen det gir å ferdes over havet ved hjelp av den enkle teknologien som en seilrigg i samspill med et egnet skrog utgjør. Entusiasmen for selve båtene bygger på skrogform og rigg, og samspillet mellom disse.
Etter erfaringene fra eierskapet av "Jolly Roger" og "Hasica", kunne jeg konstatere at jeg mangler entusiasme, og evne til å interessere meg for de mer eller mindre avanserte tekniske systemer som er en nødvendig del av en moderne seilbåt. Evnen til å ta dette som en utfordring ble naturligvis svekket av tidsklemma som de fleste småbarnsfamilier opplever. Tankene gikk til mine opplevelser i Flipperjollen:
https://seilingogpadling.blogspot.com/2016/12/seilbatene-flipperjolle.html
Parallelt med det prosjektet begynte jeg med havpadling. Havpadlinga er for meg den ultimate måten å oppleve kystnatur på, og det enkle campinglivet, uten tekniske systemer passet meg perfekt. Likevel kom en lengsel etter seiling snikende etter noen år. Guttene begynte å bli store. Skulle de lære noe om seiling måtte det skje nå. Jeg så for meg en liten, enkel kjølbåt, som var tryggere å seile enn "Fri". En båt som fikk plass i minste kategorien båtplass i Skansen seilbåthavn. En båt som kunne brukes som "base camp" ved padleturer på kysten i kombinasjon med en delbar kajakk. Resultatet ble Västbrisen "Pärlan".
Carl Andersson, som er mest kjent for de velrennomerte Vindö-båtene, har tegnet denne nydelige lille båten. "Pärlan" gjorde meg til seiler igjen, og jeg følte at rollen som båteier satt bedre enn den hadde gjort før. Det trigget meg til å ta skrittet opp til en av de der kraftfulle, elegante, potente havseilerne, som egentlig alltid hadde ligget utenfor det som føltes realistisk å eie. Gambling 34 er Jan Herman Linge sin versjon av designkonseptet S&S introduserte med sin Swan 36.
Opplevelsen av seilegenskapene til denne båten har fått meg til å utstå mye av de utfordringene ved båtlivet jeg ikke er så glad i. I fjor var motivasjonen lav nok til at jeg la henne ut for salg. Nå er jeg igjen motivert for å jobbe videre med konseptet "Kuling". Jeg har bestemt meg for å ta meg god tid til å sette henne i stand, og ikke ha for store ambisjoner om høy seilaktivitet de kommende sesongene. Håpet er at hun skal være fin å bruke når jeg blir pensjonist, og får litt mer tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar