tirsdag 29. september 2015

Fjordtur

Jeg fikk plutselig litt tid i gave, og bestemte meg raskt for å vie den til sjøliv. Planen tok form, og gikk ut på seiling ut til kysten, og padling i området Garten-Storfosna. Turen skulle starte på søndags morgen og strekke seg til onsdag, eller hvis det trengtes torsdag. Planlagt rute for seilinga: http://kart.gulesider.no/m/Hu373
Her er planlagt rute for padlinga: http://kart.gulesider.no/m/RhRMP

Værmeldinga for søndagen fortalte om lett bris fra vest i Trondheim og Rissa. Tekstvarselet spådde opp i liten kuling fra vest utsatte steder på kysten. Jeg hadde håp om å komme meg til Sivertsvika ved hjelp av en hel dags seiling, selv om jeg var mentalt forberedt på å bli stoppet på Stadsbygd av for kraftig motbør. Her er en liten loggbok som beskriver hvordan turen ble i realiteten:

Søndag 27/9-2015

Seiler ut fra Skansen på morgenen. Allerede før Høvringen kommer noen vinddrag fra VNV som krenger båten ned til ripa. Jeg håper at dette er kastevinder som skyldes topografien, og at den jevne vinden lenger ut er mere passe.
Når jeg kommer ut der hvor vinden får fritt spillerom er styrken litt over det båten takler med full rigg. I tillegg blir sjøen grov og fører til at min lille Västbris stopper opp, faller av og legger seg desto mere over. Jeg starter motoren for å kjøre mot vinden imens jeg tar inn et rev i storen. Motoren greier ikke å drive båten fremover i disse forholdene. Da prøver jeg å la båten drive imens jeg rever. Det lykkes, men det er mye baksing, og genoaskjøtene fletter seg og vikler seg inn i revlina.
Nå tar jeg opp kampen mot været med revet rigg. Genoaen er rullet inn til liten fokkestørrelse. Selv med denne riggen legger seg båten ned til ripa, og det blir ikke mindre problem med fremdriften gjennom bølgene. Hvis jeg er heldig kan jeg i løpet av 4-5 timer streve meg frem til Stadsbygd på denne slitsomme, frustrerende måten.
Jeg blir skuffet over båten som stopper opp i motbølger, skuffet over værmeldinga som tydeligvis alltid må leses i verste mening, skuffet over motoren som er for svak og ugunstig montert, og så blir jeg generelt grinete.
Så tar jeg meg i det og tenker: Dette er min hobby, jeg gjør dette for å ha det gøy. Nå må jeg se å omfavne betingelsene og gjøre det beste ut av dem!

Dermed avlyser jeg kystseilas for denne gangen og gir meg ut på en herlig slør mot Tautra. Tautra ligger lenger inn i fjorden og er klubbholmen til seilforeninga.


Frisk slør


Vakkert høstvær


Tautra!

Det blir tre timers herlig slør i vakre omgivelser. Det skiftende været over den store, åpne fjorden gir mange spektakulære lysfenomener og vyer.
Det siste strekket rundt neset er preget av ganske kraftig strømsjø. Jeg seiler til bøye i bøyehavna. Havna gir perfekt ly i denne vindretninga. 
Vel i havn tar jeg litt mat. Etterpå monterer jeg kajakken for å padle en liten tur mens det ennå er lyst ute. Jeg skrur på varmeapparatet før jeg padler avgårde.
Padleturen går ut under brua i Tauter-svaet, og videre rundt neset til halvøya Frosta. Jeg hadde håpet på gode surfebølger på tilbaketuren. Det er jo bølger der, men langt fra så imponerende som de var på den andre siden Tautra. 

Tilbake i en varm og god båtkahytt er det tid for middag. Boksen med erter-flesk og kjøtt passer etter en slik dag.


Origo spritkjøkken gir gode nostalgivibber.


Forventning.

Etter middagen tok jeg en liten øveøkt på min hjemmesnekra øvecello. Jeg fant ut at lyssettinga i kahytten må oppgraderes. Lesing på senga med lommelykt var det siste på programmet denne dagen.


Mandag 28/9-2015


Vakkert i soloppgangen.


Godt å stå opp til slike vyer.

Det ble en rolig frokost i sittebrønnen før jeg padlet bort til brufestet på Frosta. Der er det satt opp en liten bu som muliggjør siviliserte dobesøk for utøvere av det enklere båtlivet. (Egentlig er den vel beregnet på bilturister.) 
Jeg fortsatte turen mot nordøst langs Frostalandet. Etterhvert krysset jeg over til Tautra sin nordøstre odde og padlet tilbake til seilbåten. 
Seilasen i dag fikk en helt annen karakter enn gårsdagens. Jeg seg avgårde for en flau bris fra bøyen. Når jeg hadde rundet neset døde vinden ut helt. Resten av turen, som gikk til Stadsbygd ble det motorgang avbrutt av korte strekk med seiling i flau vind. Unntaket var siste biten frem til Stadsbygd. Der ble det fin plattlens i lett bris.


Skarven trives.


Tautra


Fjorden er vakker i dag også.


Sola bryter igjennom.


Plattlens!


Gjesteplass med få fortøyningsmuligheter.

Når jeg kom frem til Sandbakken marina var det overraskende nok fullt på alle gjesteplasser som lå inntil utliggere. (Trodde sesongen var på hell...) I båsen som er beregnet på gjestende båter, og som vetter mot øst var det god plass. Problemet var at det manglet noe å fortøye i. Løsningen ble akterfortøying i naboens båt og baugfortøying i selve bryggekonstruksjonen under tredekket. Jeg fikk litt behov for å snakke med eieren til seilbåten jeg lade meg inntil, men jeg så aldri noe til ham.
Maxiboller med makaroner virket veldig lite fristende, så jeg heiv meg på en utlånssykkel og tråkket inn til sentrum i håp om å finne en åpen matservering. Det ble pizza på den lille Italienske ved bensinstasjon. 
For å overleve tilbaketuren kjøpte jeg en hodelykt på coop bygg-ekstra.



Fullmånen inspirerte til mindre vellykkede fotoeksperiment...


Tirsdag 29/9-2015

Det var meldt lite vind også denne dagen. Etter frokost var det god bør fra SSØ. Jeg besluttet meg for å sløyfe kajakktur i dag, og heller utnytte vinden mens den var her. Det var riktig tenkt. Jeg fikk halvannen time med nydelig seiling før vinden døde ut.


Rigg-geometri.


Morgen i Sandbakken marina.


Den siste viking.


Herlig seiling i strålende vær.


Klassisk hurtigrute.

Det var klassisk godvær hele turen hjem til Skansen. Det var en riktig så koselig båttur selv om mesteparten ble for motor. Ikke bare været var klassisk i dag. Når jeg nærmet meg byen tøffet et hurtigruteskip fra 50-tallet ut fra havna.

Her er en video med utvalgte scener fra det første døgnet av turen: 


Hvordan oppsummerer jeg? Skal jeg bytte til en båt som takler å krysse i hard vind og grov sjø? Skal jeg montere innenbordsmotor slik at jeg kommer meg frem for motor i all slags vær? Eller skal jeg akseptere å måtte jenke på planene jeg har lagt slik at de passer kombinasjonen vær/båt?

Jeg skriver bare: "Pärlan är en rar liten båt, och jag älskar henne precis som hon är!"




fredag 18. september 2015

Seilbåtene: Ohlson 22

Far fikk nok smaken på seiling ved å bruke sin lille Askeladden 14. http://seilingogpadling.blogspot.no/2015/03/askeladden-14.html Når vi hadde flyttet til Värmdö i Stockholms skjærgård begynte han å kikke etter en turbåt med overnattingsmuligheter. Valget falt til slutt på en Ohlson 22.


Mine tydeligste minner av denne båten knytter seg naturlig nok til en langtur far tok med mine brødre og meg på. Vi seilte fra Värmdö i Stockholms skjærgård til Dragskär utenfor Oskarshamn. Når jeg ser det med voksne øyne synes jeg far var kjempetøff som tok med seg sine smågutter på en slik seilas. Han var jo ennå en ganske uerfaren skipper. På den tiden opplevde jeg bare turen som en ekstra spennende og artig måte å reise til hytta på. 
Min yngre bror og jeg konsentrerte oss mest om å krype rundt inne i kahytten og leke. Min eldre bror hjalp far med seiling og navigering.
Jeg synes det var utrolig koselig med livet i kahytten og maten far ordnet på enkelt vis. Et minne som har festet seg særlig godt er fra Landsort på Öja. Vi hadde kommet i havn etter en seilas som må ha blitt opplevd som dramatisk for far og min eldre bror. Ferden gikk i kraftig vind forbi Nynäshamn og videre sørover over åpent hav ned til denne havna på sørlige delen av Öja. Nå satt vi endelig trygt, godt og varmt i kahytten mens vinden ulte i riggen. Far serverte pølser i lefser med smeltet smør og ketsjup.

søndag 13. september 2015

Rulling og kurs

På tirsdagen var det som vanlig trening på grønlandsruller. Jeg brukte mestparten av tiden og energien på å hjelpe en padler som var fersk på standardrulle. Det jeg fikk til av egne ting var et skritt tilbake i forhold til uka før. Det var første gang denne sesongen som vi virkelig måtte passe oss for brennmaneter på rulletrening.

I går og i dag har jeg holdt kurs sammen med Roger "KayaKid" Raknes. I går var det et firetimers kurs i bruk av grønlandsåre.


Årene til kursdeltakerne.


Fremdriftstak demonstrert.


Samling i flåte.

På kurset gikk vi igjennom grunnprinsipper for fremdriftstak, manøvreringsteknikker og støtteteknikker. Elleve blide og trivelige deltakere virket fornøyde med opplegget.

I dag holdt vi et totimers rullekurs som dreide seg om standardrulle. 


Samling på stranda.


Hoftevrikk.

Kurset var lagt opp til metodisk trening på de ulike momentene i standardrulla. Deltakerne jobbet sammen to og to, den ene i kajakken og den andre stående i vannet. Det er alltid morsomt å være med på å oppleve gleden ved fremskritt og mestring.


tirsdag 1. september 2015

Rulling

I kveld var det som vanlig trening på grønlandsruller. Inspirert av en del padlere jeg møtte på Stokkøya, testet jeg trikset med å senke båten litt ved hjelp av ballast. Jeg fyllte fire 4-litersdunker med vann, og lade dem i akterluka. Det funket skikkelig bra! Jeg fikk til alle norsaq-ruller, flere håndruller enn jeg pleier, og til og med albuerullen falt på plass etter hvert! Jeg hadde også litt fremgang med fremoverlente ruller på høyresiden. Åra bak ryggen er nærmere enn på lenge, og omvendt sveiprulle med åra bak nakken falt på plass etter litt trening.


Rull, rull