tirsdag 13. august 2019

Padling

Skansen - Trolla - Skansen. Vær: Lett til laber bris fra VSV, regn, periodevis opphold, 10 grader C.

Jeg tok en kveldstur i grønlandskajakken. Været egnet seg for padling i tørrdrakt. Det lå en merkelig farkost ved kaia lengst mot Ilsvika.


Jeg padlet inn i den lille havna ved Gamle Ilsvika. Det er koselig med de små sjarkene til byfiskerne.


Jeg blir mer og mer venn med denne kajakken, og i dag når jeg slapp våtdrakta, var det lettere å få uanstrengt flyt i padlinga. Det var herlig friskt å padle i sildreregn og sval temperatur. Kveldslyset var fint selv med overskyet vær. 
Jeg rullet ved Trolla-stranda. Det føltes som at jeg hadde ekstra bra flyt i rullene i kveld.







søndag 11. august 2019

Padling

Skansen - Ranheim - Skansen. Vær: Lett bris fra SØ, skyet, etterhvert en del sol, 20 grader C.

Jeg skulket klubbens søndagspadling fordi jeg ville starte tidligere og padle litt lengre. Det var meldt torden på ettermiddagen, så det gjaldt å bli ferdig med padlinga før uværet kom.
I dag padlet jeg i neopren Long John og ullundertrøye. Det virket som et godt kompromiss mellom sikkerhet og komfort. Vanligvis har jeg ikke noen problemer med sittestillinga i grønlandskajakker. Jeg tøyer hamstrings hver morgen, og musklene som bøyer hofta har vant seg. Med Long John viste seg dette å være litt mer vrient. Selv om drakta er laget for sittestilling var motstanden i materialet nok til å gi hoftemusklene en utfordring.
Selv med disse premissene ble turen fin. Kajakkens egenskaper var en nytelse. Den beveget seg mykt og stille. Fin match med min letteste åre, som jeg også greier å padle tilnærmet lydløst.

Når jeg kom til Grilstad marina kikket jeg på klokken. Den var 10:55. Jeg husket at Simon skulle hente en skrivepult på Ranheim klokken 11 hos Mona og slippe av Birgit der. Mona bor rett ovenfor Hansbakkfjæra, så jeg padlet dit og gikk opp å ringte på. Simon hadde allerede dratt videre, men Mona og Birgit satt og drakk kaffe. Det ble en usedvanlig hyggelig pause i Monas trivelige kjøkken, med boller, sjokolade og kaffe.

På vei hjem møtte jeg søndagspadlerne. Det var en stor fin gjeng denne gangen også. Nista mi ble det ikke behov for før jeg kom tilbake til "Kuling".

søndag 4. august 2019

Søndagspadling

Skansen - Ringvebukta -  Munkholmen - Skansen. Vær: Lett bris fra N, sol, 18 grader C.

17 padlere Tok søndagstur i godværet. Hyggelig, rolig tempo og lang matpause.










Seiling

Skansen - fjorden - Skansen. Vær: Lett til laber bris fra NV, skyet med en del sol, 16 grader C.

I går tok jeg meg en seiltur på kvelden. Jeg har gått de seneste dagene og sett lengselsfullt på fjorden og den fine, stødige vinden fra NV. Nå var det tid for meg og "Kuling" å være der.

Eirik og jeg spiste middag sammen i båten. Etter middagen gikk Eirik til en avtale i byen og jeg satte i gang med å klargjøre "Kuling" for seiltur. Av og til når jeg skal ut alene er det akkurat som jeg gruer meg litt. Motivasjonen har plutselig bare såvidt overtaket i forhold til ulysten ved tanken på alt som kan trøble og slå seg vrangt. Jeg fortsatte forberedelsene på ren rutine.
Når jeg skulle ut dro det en god laber bris fra VNV i havna. For at båten ikke skulle hogge i brygga la jeg i laveste fart bakover før jeg gikk frem og løsnet fortøyningene i fremme. Det funket fint. Utenfor moloen ble det vanskelig å få båten på stødig kurs imens jeg gikk fra roret for å ta inn fendere og heise storseil. Motoren kan bare kjøres på halv fart, og det ga dårlig styrefart mot bølger og vind. Min primitive "tau-autopilot" tok ikke jobben på alvor.

Når jeg hadde fått seilføringa på plass og seilte høyeste gang utover husket jeg godt hvorfor jeg tar meg bryet med å dra ut. "Kuling", som i havn og under beskjeden motorkapasitet, kan oppleves som et stort, tungt problembarn, forvandles plutselig til en grasiøs, lettbevegelig skapning som lystrer rormanns minste vink! Resten av turen ble pur seilnytelse. Jeg ble så ovenpå at jeg ikke brød meg med å bruke motoren når jeg skulle ta ned storseilet. Jeg gikk opp mot vinden, lot seilet gå, og seilte videre for bare fokka. I moloåpninga rullet jeg inn fokka og lot båten sige inn i havna. Jeg måtte støtte med litt propell for å være sikker på å ha styring i strømmen. Det måtte halv fart bakk til for å få stopp på "Kuling" før hun gikk i brygga.

Det å få oppleve denne fantastiske seilbåten i sitt ess, er en perle det er verdt å gjennomgå litt jobb og ubehag for å få tak i!

fredag 2. august 2019

Rull&Tull

Det nærmet seg fredag, og det var ingen som hadde opprettet arrangementet Rull&Tull. Det var synd, tenkte jeg. Så kom jeg på at jeg er jo aktivitetsleder jeg også. Jeg fant frem til listen hvor man skriver seg opp som leder for ukens Rull&Tull, og fant ut hvordan jeg skulle opprette arrangementet på klubbens facebook-side.

Vi var fire stykker som møtte opp ved Skansen klokken 18. Ulf, Wolfgang og jeg har både padlet og rullet og tullet  en masse før. Marianne, som var den fjerde oppmøtte hadde tatt grunnkurs i fjor og ikke padlet siden. Hun var med andre ord midt i den aller mest ønskede målgruppa for dette arrangementet! Hun var tøff og veltet flere ganger. Kameratredningen gikk som smurt. Egenredningen var nesten, men ikke helt...
Vi koste oss med godvær og litt vind og bølger fra NV.

Foto: Ulf Stordalmo




tirsdag 30. juli 2019

Kystcamping med padling

Birgit hadde tatt ut to fridager, og ville gjerne ta en seiltur med overnatting i det tropiske været vi har hatt i Trøndelag. Jeg kikket på vindmeldinger og vurderte alternativene som var aktuelle for en overnattingstur. Det virket dessverre ikke særlig lovende i forhold til å få en god turopplevelse. Vi ble enige om å prøve noe annet, og jeg foreslo å ta med kajakkene til Vernes i Agdenes kommune. For noen år siden padlet jeg tur i området og slo leir på en nydelig strand som er i gangavstand fra parkeringa i Åkervika marina. Der kunne vi campe og padle småturer i området. Det ble et par herlige dager.

Når vi kom til Åkervika marina på ettermiddagen gikk vi en rekognoseringstur for å kikke på teltplassen. Birgit ble kjempebegeistret for stedet, og vi ble enige om hvor vi skulle sette opp teltet.
Vi hentet telt og annet campingutstyr i bilen og etablerte "base camp".


 Etterpå padlet vi kajakkene rundt neset i stille vær og kveldssol.










Når vi la til ved stranda var det en familie som hadde gjort strandhogg med en motorbåt. De satt og koste seg i den fløyelsmyke sommerkvelden. De var like entusiastiske som vi for dette nydelige stedet. Etterhvert putret de tilbake til hytta inne i Verrafjorden. 





Vi lagde oss middag og hadde det fint. Etterhvert fikk vi mindre ønsket selskap i form av knott. Knotten er virkelig det som kan begrense gleden ved opplevelser på Trøndelagskysten. Periodevis utover kvelden fikk vi pause fra dem når det begynte å blåse litt. For meg ble flukt fra knotten enda en grunn for å ta en ekstra liten padletur i solnedgangen. Birgit ble på land og fotograferte litt. Heldigvis ble hun velsignet med en liten kveldsbris som blåste bort knotten.









Når jeg kom inn igjen fra turen ble det snart vindstille, og vi flyktet inn i teltet selv om vi under andre forhold hadde sittet lenge på stranda. 

Dagen etter var det meldt en del vind fra SØ. Det var meldt frisk bris, opp i 8-9 m/sek, så vi hadde snakket om at jeg kanskje måtte padle begge kajakkene tilbake til bilen. Bukta vi hadde slått oss til i ligger ganske greit i le for den vindretninga, det var en del av planlegginga. 
Jeg sto opp tidlig. Det blåste en  forfriskende bris. Knotten var bare et minne fra i går kveld. 
Jeg satte meg på et svaberg og kokte vann til termosen. Plutselig kom det et kraftig vindkast som blåste overende vannflasken. Den trillet ned mot sjøen. Stekepanna ble løftet og fløy ut i havet. Jeg sikret alt løst utstyr på berget og klatret ned og fikk tak i flaska. Stekepanna kunne jeg skimte på bunnen. Da var det av med klærne. Uti på ufrivillig morgenbad!

Jeg gikk en tur over berget til den siden hvor vinden lå på. Jeg innså at det blåste mer enn meldt, helt på grensa av det jeg hadde lyst å padle i.
Når Birgit og jeg hadde spist frokost økte vinden enda mer. Vi ble enige om at jeg ikke skulle padle rundt kajakkene. I stedet skulle vi bære dem over til bilen. Den tunge Atlanticen skulle de-monteres og bæres over i deler.
Jeg ble litt rastløs av situasjonen og ville begynne å ordne. Birgit syntes vi skulle slappe av og nyte den knottfrie tilværelsen på den nydelige stranda. Hun hadde selvfølgelig helt rett. Vi fikk noen herlige timer i sola. Birgit stekte lapper til lunsj!











Vår miniferie ble avsluttet med en massiv bæreøkt. Fem turer mellom leiren og parkeringa. Vinden over berget var så kraftig at det var vanskelig å gå på en naturlig måte.

Litt slitne, men veldig fornøyde kjørte vi hjemover mot Trondheim.



søndag 28. juli 2019

Søndagspadling

Skansen - Ladekaia - Skansen. Vær: Flau vind fra N, sol, 29 grader C.

Generalprøve kl 17 og konsert kl 19 i dag. Jeg rakk å være med på halve søndagspadlinga og ta et bad ved båten før jeg måtte på jobb for å forberede meg.  Høysommerværet fortsetter.
Vi var åtte stykker som padlet ut fra Skansen. Hvis vi hadde lagt alle klærne vi hadde på oss i en haug, ville de tatt mindre plass enn klærne til én padler på en gjennomsnittlig TKK-tur.

To stykker av padlerne som var med hadde sin første tur etter gjennomført grunnkurs. De ferske padlerne bidrar alltid med en frisk entusiasme som smitter av på stemningen i gruppa. Det var veldig koselig, og jeg kunne tenkt meg å være med på hele turen.
Fornuftig som jeg er snudde jeg ved Ladekaia, og tok et litt hurtigere tempo tilbake til Skansen. Rulling i sommerantrekk krever som regel litt selvovervinnelse, men i dag var det bare behagelig.