mandag 26. september 2022

Rangøya

Det tradisjonsrike padletreffet på Rangøya blir alltid gjennomført i september. I år fikk jeg til å prioritere deltakelse. Jeg har veldig positive minner fra de ganger jeg har besøkt samlinga. En av samlingene på videregående-kurset i havpadling jeg deltok i, var også lagt til Rangøya, så jeg vet godt hva området har å by på for en havpadler. 

Trine Marie fra TKK og jeg samkjørte, og rakk en fin padletur allerede på fredags ettermiddag.

Fredag 23/9 - 2022

Rangøy sjøsportsenter - Hasløya - Rangøy sjøsportsenter. Vær: Lett bris fra VSV, overskyet med solgløtt, 11 grader C.

Det var herlig å komme ut i dette området, hvor man kan velge mellom eksponert havpadling med dønning og det som hører med, og skjermet skjærgårdspadling. 

Trondheimsfjorden er jo stor og åpen, og kan by på spennende forhold med vindbølger og strømsjø, men med en gang vi kom utenfor skjermet farvann på denne turen opplevde vi at dette er noe annet!

Vi padlet ut utenfor Ljøsøya og Storsandøya. Så padlet vi østover mot Hasløya. Snirkling mellom småøyene på Hasløyas vestside var ikke mulig pga lav vannstand. Det gjorde ingenting, siden vi var så fornøyde med å padle lange strekk i havsjø, med utsikt mot horisont. 

Vi rundet nord for Hasløya og padlet hjemover gjennom Busundet og Gaupsundet. 

Kartlink: https://kart.gulesider.no/m/zUPdX









Når vi nærmet oss Rangøya, møtte vi Frode Nakken, og en ung dame fra Herøy kajakk-klubb. Det var veldig hyggelig å treffe Frode igjen, og den unge damen fortalte at hun hadde med en kajakk til meg. (Jeg fortsetter min kjøp-og salg-høst med å prøve å bytte ut min tredelte Atlantic med en standard havkajakk av tilsvarende kvalitet.) Hun fortalte meg at det lå en Valley Q-boat på biltaket hennes ved sjøsportsenteret.

Jeg var spent når vi kom i land, og måtte gå bort å kikke med en gang.



Dette ser jo lovende ut...

Når jeg kom bort til teltleiren var det kommet en hel masse nye telt på plass, og det var et yrende folkeliv.
Informasjonsmøte på kvelden i Løa, hvor man kunne melde seg på morgendagens aktiviteter. Jeg gikk for eksponert langtur. Jeg fikk også møte mange padlere jeg ikke kjente fra før, bl.a. en padler som var interessert i Atlanticen.

Når jeg hadde lagt meg i teltet for natta, lå jeg og tenkte på foranledningen til at jeg nå prøver å bytte ut Atlanticen. Nemlig den store avgjørelsen jeg tok for noen uker siden, om å selge "Kuling", seilbåten min. Når jeg ikke har seilbåt, har jeg heller ikke behov for en delbar kajakk. "Kuling" er jo selve drømme-båten min, som nå begynner å bli akkurat slik jeg vil ha henne. Bakgrunnen for avgjørelsen har jeg vært inne på noen ganger i denne loggboka. Det har å gjøre med at jeg er helt alene om prosjektet "Kuling", og selv når jeg får realisert turer som er midt i blinken for meg, føles det litt tomt å ikke ha noen å dele opplevelsene med, og det gir også en bismak av overdimensjonert egotripp å holde en så tidskrevende og kostbar aktivitet i gang kun for meg selv. Jeg har lyst å bruke mer av fritiden sammen med Birgit og gutta, og på sosiale padleturer slik som denne samlinga.


Lørdag 24/9 - 2022

Bryggloftet Rangøya - Kvitholmen - Rangøy sjøsportsenter. Vær: Lett bris fra VNV, overskyet med noe sol, 11-12 grader C.

Jeg sjøsatte Q-boaten en halvtime før vi skulle møte opp ved Bryggeloftet. Manøvrering, rulling, og sprintpadling. (Det er viktig for meg at den nye kajakken skal være et kompliment til Iqyaxen jeg bygget. Den er retningsstabil, og gir glede ved mosjonspadling, men har ikke så mye å by på om man vil leke med krappe svinger, med forskjellige styretak.)
Valley Qajariaq viser seg å være fantastisk responsiv på kanting og styretak, og vil gi meg stor glede ved lekfull padling. Den er lett å rulle, og føles kvikk, og lettdrevet ved fremdriftspadling.

Det tok laaaang tid å samle troppene til informasjon og sikkerhets-sjekk før vi kunne padle ut. Jeg merker at det var lenge siden jeg deltok i noe annet enn padling alene, eller i små grupper, og jeg opplevde rutinene som kanskje unødvendig omstendelige.




Alt dette ble glemt når vi padlet ut på Hustadvika parallelt med Atlanterhavsveien.








Håholmen








Callum turleder







Etterhvert meldte det seg et behov i gruppa for å gå i land og strekke på bena. Vi fant en skjermet bukt intill Atlanterhavsveien, med greie ilandstigningsforhold.




Vi tok en kort pause på land, med mulighet for energi-inntak og vannlating. Siden padlet vi videre gjennom et område med reflekssjø og strømsjø, som nok var et skikkelig kick for de ferskeste. Ved Smørholmen tok vi en ny pause. Der fant vi ut at gruppa hadde forskjellige ønsker om hvordan turen skulle utvikle seg videre, og derfor delte vi gruppa i to. Håvard, som skulle tilbake til Rangøya for å arrangere NM i redningsteknikker, ledet an en gruppe som ville spise lunsj på Smørholmen, og padle tilbake skjermet, på innsiden av Atlanterhavsveien. Callum ledet oss som ville ut til Kvitholmen fyr for å spise lunsj der.








Vi koste oss med padling i åpent hav, lunsj på Kvitholmen, og padling tilbake til Rangøya. Når vi kom inn mot Atlanterhavsveien valgte også vår gruppe å padle inn gjennom strømmen under brua, og fortsette siste strekket på innsiden Atlanterhavsveien, for å få en variasjon i forhold til turen utover.









Kartlink: https://kart.gulesider.no/m/FBETX

Og hvordan var kajakken da? Jeg kunne ikke slutte å smile, padle slalom, jakte på surfebølger, ta svingtak og rulle på turen. Denne kajakken har alle egenskaper jeg ser etter hos en havkajakk, bare med mer snert og stringens enn noen annen havkajakk jeg har padlet. For å få litt nøkternhet inn i vurderinga kan jeg nevne at når jeg padler med lett sykling treffer knea lårstøttene på en litt ugrei måte. Kanskje dette kan justeres med seteplasseringa. Setet er ikke boltet fast ennå, så jeg må ta en økt og finne den optimale plasseringa for meg, og så bolte det fast i den posisjonen. Før jeg gikk i land prøvde jeg en egenredning. Da fikk jeg et til aber å forholde meg til. Q-boaten var veldig vanskelig å tømme når man ligger i vannet, og stabiliteten blir mer påvirket av vann i cockpit i denne båten enn i andre havkajakker jeg har padlet. På første forsøket av cowboyredning gikk jeg faktisk rundt før jeg kom på plass i cockpit. Det er første gang det skjer på det jeg kan huske. Selv om jeg fikk det til fint på andre forsøk, ser jeg på dette som at jeg foreløpig ikke kan regne med en sikker egenredning i denne båten. 
Oppsummeringa er likevel at jeg nå har unik sjanse å sikre meg en drømmebåt, så selv om det ikke er riktig måte å gjøre det på, kjøper jeg denne før jeg har fått solgt Atlanticen.
(Det hører med til saken at Valley Q-boat ikke produseres lengre, og hvis jeg ikke kjøper denne, kan jeg nok se langt etter å få tak i modellen.)

Programmet var langt fra over denne dagen. Så snart jeg hadde fått ryddet og skiftet, begynte NM i redningsteknikker. Disiplinene var egenredning og kameratredning. Det var imponerende fart på redningene! Christine Damgaard Valan vant egenredning med tre redninger på under et minutt, og min gode venn Trond og hans sønn Peder gjennomførte fire kameratredninger på 1 minutt og 26 sekunder!
Ellers var alle deltakerne virkelig gode til redniningsteknikker, så det burde være grunnlag for mye trygg padling i miljøet.

På kvelden ble det Bacalao-middag. 


Søndag 25/9 - 2022

Jeg pakket alt campingutstyr tidlig på morgenen, og spiste frokost ved sjøsportsenteret, for å være klar til å dra rett etter padleturen.




Bryggeloftet Rangøya - Hasløya - Rangøy sjøsportsenter. Vær: Flau vind fra SSV, sol, men tilskyende, 9-12 grader C.

Også denne dagen ble jeg med på "eksponert tur". Turen ble en reprise på den Trine Marie og jeg hadde på fredagen, med den forskjellen at det var flo, så det gikk an å cruise litt rundt iblant småøyene på vestsiden av Hasløya. Jeg måtte rekke bursdagsfeiringa til Simon hjemme i Trondheim, så Trine Marie og jeg padlet ned gjennom Busundet og Gaupsundet igjen, imens de andre fortsatte østover mot Urdan.














Når vi kom frem til Rangøya var jeg nok en gang spent på grunn av mine kajakk-affærer, fordi padleren som var interessert i Atlanticen hadde prøvepadlet den imens vi var ute. Hun likte kajakkens egenskaper godt, men fant ikke noen god sittestilling i den, og ville dermed ikke kjøpe den. Da ble det to kajakker på biltaket når vi fornøyde med helgen kjørte avgårde mot Trondheim i volvoen.

 





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar