Surfski

 Skansen - Ladekaia - Skansen. Vær: Lett til laber bris fra NØ, kast opp i frisk bris, sol, 15 grader C.

Nordøsten pleier å gi gode bølger i området utenfor elva, så Øyvind, Fernando og jeg prøvde oss på litt surf. Vi skulle møtes ved Ladekaia, og jeg har nå min surfski liggende på Skansen, så jeg fikk en liten solotur til å begynne med. Jeg padlet kanalen og elva bortover, og det var lite bølger i elve-oset når jeg kom dit. Imens jeg padlet utover frisknet vinden til og vrei mer på nord. 

Bølgene ble etterhvert skikkelig gode. Vi padlet to turer fra Ladekaia og inn til elve-oset. Andre gangen var det STORE bølger fra Korsvika og inn. Jeg fikk flere gode surfer, og én fantastisk tur, når jeg traff en av de største bølgene. Rett etterpå kom en til bølge av samme dimensjon, og jeg satset alt på å få bli med. Plutselig var åra mi i luften, og jeg tok overbalanse. støttetaket fikk for ugunstig vinkel til å berge meg, så da ble det bading. Til min overraskelse var jeg helt rolig, og gjennomførte egenredningen metodisk slik som jeg har lært den. Når jeg kom opp igjen kikket jeg meg rundt etter de andre. De virket ikke ha registrert veltet, men jeg hadde dem fortsatt så nært at vi var å regne som en gruppe.

Når jeg fortsatte padlinga tenkte jeg at det ikke var noen grunn til å safe fordi jeg hadde veltet, det viste jo bare hvor godt egenredningen funker. Selv om det mentale var på plass syntes jeg at båten føltes litt mere ustø, og i tillegg kom jeg inn i området utenfor prøveplattformen, hvor bølgene reiser seg, og kommer fra to retninger. Selv om jeg satset friskt fikk jeg ikke noen flere gode treff på disse vanskelige bølgene, og det tok mye konsentrasjon å holde båten på rett kjøl. Jeg speidet etter de andre med jevne mellomrom, og syntes at jeg skimtet Øyvind ved elvemunningen, men Fernando klarte jeg ikke å få øye på. Det var roligere vann utenfor neset mellom elva og Ladehammerbassenget. Jeg speidet etter de andre, og forventet at de skulle komme utover fra elva hvert øyeblikk. Når de ikke dukket opp padlet jeg frem og kikket opp elva. Der var det ingen så langt øyet nådde. Jeg padlet litt utover, og speidet etter surfskier med padlere i vannet. Jeg kikket inn i Ladehammerbassenget. Ingen padlere å se. 

Planen min var jo å padle tilbake til Skansen via elva/kanalen, men jeg vegret meg for å padle før jeg visste hvor de andre hadde blitt av. Jeg sendte en melding til Øyvind, og spurte hvor de hadde blitt av. Inget svar. Til slutt padlet jeg oppover elva, og når jeg nærmet meg brann-båten, så jeg dem komme padlende nedover elva. De beklaget seg, og fortalte at de hadde glemt seg i jakten på småbølgene som hadde begynt å spre seg oppover elva. Vi ble enige om å gjøre litt mer ordentlige avtaler neste gang, og å aldri slippe hverandre ut av syne når vi surfer sammen.

Når jeg kom tilbake til Skansen, og skulle løfte surfskien for å bære den opp viste det seg at det var masse vann inni den. Mine forsøk på å få den tett har ikke lyktes. Det forklarer hvorfor jeg syntes skia ble mer og mer ustø, selv om jeg hadde motet på plass. Da blir det dessverre verkstedsopphold for denne herlige surfskien. Det kan gå lang tid før jeg får padle den igjen. Hele sikkerheten til en surfski ligger jo i at den er helt tett, og at det bare er cockpiten, som er selvdrenerende, som kan bli vannfylt.

Øyvind filmet: https://www.youtube.com/watch?v=9n0GW60bkwI