Kystcamping med padling

Birgit hadde tatt ut to fridager, og ville gjerne ta en seiltur med overnatting i det tropiske været vi har hatt i Trøndelag. Jeg kikket på vindmeldinger og vurderte alternativene som var aktuelle for en overnattingstur. Det virket dessverre ikke særlig lovende i forhold til å få en god turopplevelse. Vi ble enige om å prøve noe annet, og jeg foreslo å ta med kajakkene til Vernes i Agdenes kommune. For noen år siden padlet jeg tur i området og slo leir på en nydelig strand som er i gangavstand fra parkeringa i Åkervika marina. Der kunne vi campe og padle småturer i området. Det ble et par herlige dager.

Når vi kom til Åkervika marina på ettermiddagen gikk vi en rekognoseringstur for å kikke på teltplassen. Birgit ble kjempebegeistret for stedet, og vi ble enige om hvor vi skulle sette opp teltet.
Vi hentet telt og annet campingutstyr i bilen og etablerte "base camp".

 Etterpå padlet vi kajakkene rundt neset i stille vær og kveldssol.

Når vi la til ved stranda var det en familie som hadde gjort strandhogg med en motorbåt. De satt og koste seg i den fløyelsmyke sommerkvelden. De var like entusiastiske som vi for dette nydelige stedet. Etterhvert putret de tilbake til hytta inne i Verrafjorden. 

Vi lagde oss middag og hadde det fint. Etterhvert fikk vi mindre ønsket selskap i form av knott. Knotten er virkelig det som kan begrense gleden ved opplevelser på Trøndelagskysten. Periodevis utover kvelden fikk vi pause fra dem når det begynte å blåse litt. For meg ble flukt fra knotten enda en grunn for å ta en ekstra liten padletur i solnedgangen. Birgit ble på land og fotograferte litt. Heldigvis ble hun velsignet med en liten kveldsbris som blåste bort knotten.

Når jeg kom inn igjen fra turen ble det snart vindstille, og vi flyktet inn i teltet selv om vi under andre forhold hadde sittet lenge på stranda. 

Dagen etter var det meldt en del vind fra SØ. Det var meldt frisk bris, opp i 8-9 m/sek, så vi hadde snakket om at jeg kanskje måtte padle begge kajakkene tilbake til bilen. Bukta vi hadde slått oss til i ligger ganske greit i le for den vindretninga, det var en del av planlegginga. 

Jeg sto opp tidlig. Det blåste en  forfriskende bris. Knotten var bare et minne fra i går kveld. 

Jeg satte meg på et svaberg og kokte vann til termosen. Plutselig kom det et kraftig vindkast som blåste overende vannflasken. Den trillet ned mot sjøen. Stekepanna ble løftet og fløy ut i havet. Jeg sikret alt løst utstyr på berget og klatret ned og fikk tak i flaska. Stekepanna kunne jeg skimte på bunnen. Da var det av med klærne. Uti på ufrivillig morgenbad!

Jeg gikk en tur over berget til den siden hvor vinden lå på. Jeg innså at det blåste mer enn meldt, helt på grensa av det jeg hadde lyst å padle i.

Når Birgit og jeg hadde spist frokost økte vinden enda mer. Vi ble enige om at jeg ikke skulle padle rundt kajakkene. I stedet skulle vi bære dem over til bilen. Den tunge Atlanticen skulle de-monteres og bæres over i deler.

Jeg ble litt rastløs av situasjonen og ville begynne å ordne. Birgit syntes vi skulle slappe av og nyte den knottfrie tilværelsen på den nydelige stranda. Hun hadde selvfølgelig helt rett. Vi fikk noen herlige timer i sola. Birgit stekte lapper til lunsj!

Vår miniferie ble avsluttet med en massiv bæreøkt. Fem turer mellom leiren og parkeringa. Vinden over berget var så kraftig at det var vanskelig å gå på en naturlig måte.

Litt slitne, men veldig fornøyde kjørte vi hjemover mot Trondheim.