Padling

Skansen - Væresholmen - Skansen. Vær: Flau vind fra S, etterhvert lett bris fra NØ, sol, etterhvert tilskyende, 3-6 grader C.

Padledag! Jeg fikk lyst på en litt lang tur. Speilblank fjord, og godvær inviterte til å bruke god tid på padlinga i dag. "Kuling" fikk nok også lyst på å komme seg ut på fjorden, men hun får nøye seg med å være garderobe inntil temperaturene har lagt seg stødig på pluss-siden. 

Jeg var nødt til å leve meg inn i at turen skulle gå til Ranheim eller Væresholmen for å holde et tempo som ville være greit hele distansen. Kroppen har vant seg til kortere distanser og høyere tempo. 

Under corona-pandemien har det vært begrensninger på hurtigrute-trafikken, derfor var det hyggelig å se og høre to skip møtes rett utenfor kaia, med behørig hilsing. Jeg rakk akkurat å komme forbi før "Kong Harald" la fra kai. Jeg snudde, og ble sittende og bevitne skuespillet.

Når jeg hadde rundet Ladeneset kjente jeg at jeg holdt på å få gnagsår i korsryggen. Jeg har begynt med litt strammere ryggstøtte i det siste, og da oppdager jeg at festene til selene inni tørrdrakta gnager. Selene ble fjernet ved et strandhogg før jeg krysset over til Rotvoll, og da var problemet løst.

I Grilstad marina padlet jeg bort til Bjørns båt. Det sto noen karer og snakket på brygga ved båten hans, og han som sto med ryggen til mente jeg var Bjørn. Han snudde seg og sa "se der ja!" når jeg kom padlende, og det viste seg å ikke være Bjørn, men en man jeg ikke kjenner. Jeg forklarte misforståelsen, og da begynte karene og snakke om Bjørn og hans båter. Det var trivelige folk, og jeg ble sittende å snakke en god stund ved brygga før jeg padlet videre østover. Nordøsten var nå merkbar, og jeg fant ut at vestsiden av Væresholmen ville bli et perfekt sted å spise lunsj, solvendt med ly for vinden.

Selv med litt vind i ryggen ble padling i tuiliq veldig varmt på veien tilbake, og vannflasken var litt liten til distansen. Ved Rotvoll tok jeg en liten pause for å kjøle meg ned med noen ruller. Det funket fint, og jeg følte meg oppfrisket når jeg padlet videre rundt Ladeneset. 

Nordøsten bygger fort store bølger, og utenfor Nidelvens utløp reiser seg bølgene og blir til fristende surfebølger når man padler riktig vei. Selv om jeg begynte å kjenne en lang tur i kroppen måtte jeg prøve meg. Bølgene i området er alltid vanskelige å fange, og er vel egentlig mer passende for sterkere padlere enn meg. Hvis jeg gir alt så fort en topp har passert under rompa mi, og holder intensiteten helt til jeg blir løftet opp på neste topp, samtidig som jeg lener kroppsvekten så langt frem jeg klarer, hender det likevel at jeg blir innvilget et nådens øyeblikk, og tro meg, det er verdt slitet. Jeg var helt gåen når jeg hadde klart å fange tre bølger, og jeg ble sittende i kajakken og hvile en lang stund før jeg fortsatte mot Skansen.

Kajakken føltes ekstra tung når jeg bar den opp til reolen på klubben. Likevel spredte det seg en god følelse både i kropp og sinn.

Kartlink: https://kart.gulesider.no/m/wPlGk