"Fri"

 Den lille seilbåten "Fri" er en drøm jeg realiserte for mange år siden. Jeg var lei av motorer, el-systemer og andre ting som gjør storbåt-livet komplisert. "Fri" skulle tilby muligheter for turseiling og seilglede, men være fri for kompliserte systemer som måtte vedlikeholdes. Hun skulle seile godt, og når det ble vindstille skulle det være mulig å ro henne. Riggen skulle være enkel og lett håndterlig. Helst skulle det være mulig å overnatte i båten under et cockpit-telt.

Når prosjektet skulle realiseres falt valget mitt på et amerikansk design. Typen hette Core Sound 17, en båt som var velrenommert for sin enkelhet i kombinasjon med gode seilegenskaper, med mulighet for planing på unnavind.

Bilde fra produsentens presentasjon

Jeg kjøpte byggetegninger og presenterte dem for en båtbygger på Stadsbygd. Han ga meg et anbud som var til å leve med, og dermed var prosessen i gang.

Når båten var ferdig svarte hun til forventningene, og jeg hadde mange fine stunder med "Fri". Bl.a. en herlig seilas i Stockholms skjærgård sammen med Eirik og Simon som da var 11 og 8.

Jeg seilte ofte alene i Trondheimsfjorden, og ved to anledninger gikk båten rundt i kraftige vindkast. Den første gangen jeg gikk rundt klarte jeg å kjapt komme meg ut på senke-kjølen, og rette opp båten uten å bli bløt mer enn opp til midt på leggen. Siden var det å øse, og komme seg i havn. 

Den andre gangen rakk jeg ikke å få vekta langt nok ut på kjølen før båten begynte å gå helt rundt. Dermed ble jeg sittende på hvelvet, og var nødt å påkalle hjelp for å komme meg på rett kjøl og i land. Jeg mistet stormasta, og oppdaget at jeg hadde gjort en for dårlig jobb med å sikre ting ombord, og å få flytetankene i båten tette nok.

Tanken med riggen er at man skal kunne holde storskjøtet i hånda, og la det gå i kraftige vindbyger. Mesanen står fast skjøtet, og skal bidra til å vri båten opp mot vinden. I de kraftige fallvindene utenfor Skansen opplevde jeg ved de to anledningene jeg beskriver over, at mesanen alene klarte å dra båten over ende. 

Etter en periode hvor båten ble liggende ubrukt, bestemte jeg meg for å tilpasse riggen forholdene i Trondheimsfjorden, og sette båten i stand. Jeg lagde en rigg med mindre seilareal. I utgangspunktet var storseilet på 5,8 kvm og mesanen på 5,2. Nå brukte jeg den gamle mesanen som storseil, og kompletterte med en mesan på 3,5 kvm som ble plassert lengre akterut. Med denne riggen føltes "Fri" lettere å kontrollere, og jeg hadde bl.a. en herlig tur til Hitra, hvor jeg hadde leid båtplass en sesong. På turen ut gjennom fjorden hadde jeg lange strekk med halvveis planing, og ut mot Leksa hadde jeg frisk vind før om tvers uten at det føltes utrygt. 

Selv om tilpassinga var vellykket, og båten ble tryggere å bruke, var det likevel ganske mye adrenalin forbundet med seilasene i "Fri".

Hun ble etterhvert liggende i hagen igjen, imens jeg begynte å seile kjølbåt på nytt.

I år følte jeg at hun måtte få litt stell for ikke å forfalle helt. Jeg har brukt små stunder innimellom til å sette henne i stand igjen, og i dag prøve-rigget jeg henne etter pussing og justering. Planen er å få henne på sjøen for litt seiling, slik at jeg ser at alt funker som det skal. Sen må jeg vel prøve å selge henne...