I juni 2021 bygde jeg en Iqyax på kurs hos kajakspesialisten. http://kajakkspesialisten.no/index.php
Her er en link til innlegg om kurset: https://seilingogpadling.blogspot.com/2021/06/
Den ferdige båten inspirerte til mosjonspadling, noe som etterhvert fikk meg til å prøve surfski. Surfskipadling har tatt mye plass noen år nå, og i tillegg har det blitt en del padling i moderne havkajakk. Derfor fikk min Iqyax hvile litt, og den har til og med blitt brukt som dekorasjon i stua, siden mitt og min samboer sitt 60-årslag i mars.
Lengselen etter å padle denne spesielle farkosten igjen har vokst seg sterkere og sterkere ettersom jeg har hatt den i synsfeltet til daglig. Denne uka flyttet jeg min Iqyax inn i reolen på kajakk-klubben, og tok hjem surfskien, og i går hadde jeg min første tur i Iqyax siden august 2022.
Nå, når det begynner å bli kaldt i været, er det koselig å krype ned i sjøsokken, og feste tuiliqen rundt mannhullsringen. Jeg frydet meg over følelsen av å padle denne båten igjen, hvordan den glir gjennom vannet, de myke lydene fra bølger mot dukskroget.
Jeg husker at jeg i begynnelsen når jeg padlet Iqyaxen syntes at det føltes som at den lå mer oppå vannet enn det jeg var vant til fra andre duk- og spantbåter. Nå, som jeg er vant til surfskien, fikk jeg virkelig følelsen av å sitte nedi vannet, og at skroget skar gjennom vannet heller enn å flyte oppå. Etter lang tid med regelmessig mosjonspadling med surfski og vingåre, har jeg vant meg ved en viss intensitet, og en viss kraft i frasparket ved hvert åretak. Når jeg mer eller mindre bevisst skulle applisere det på Iqyaxen, følte jeg meg til og begynne med litt fanga i den trange sittebrønnen, med små muligheter til å sykle med bena. Etterhvert ble padlinga anpasset utstyret, uten at intensiteten tapte seg noe særlig. Jeg ble både andpusten, og fikk kjørt meg i magemusklene.
Turen gikk i flau østavind, og til å være så lite vind var det overraskende bra med bølger utenfor elva, og helt rundt til Ringvebukta. Når jeg startet turen med å prøve svinger og styretak på flatt vann syntes jeg at Iqyaxen var tungmanøvrert. Til gjengjeld var den både mer retningsstabil og mer lettrullet enn mine andre kajakker. Det ble godt og varmt i tuiliqen, så det ble lange rulleøkter både i Korsvika og Ringvebukta.
På hjemturen hadde jeg bølgene med meg utenfor Kjerringbergan, og det var mulig å surfe. Selvfølgelig var det tyngre å fange de raskeste bølgene enn i surfskien. Det som overrasket meg var hvor greit det gikk å manøvrere i bølgene, å raskt forandre retning når man så en mulighet.
Kameraet ble ikke med på turen, men jeg legger ved noen bilder av båten fra det året jeg padlet den mye.
