Årets seilferie 5-18 juni har begynnt! Noen dager før jeg skulle dra fikk jeg telefon om et "utpadlingslag" for padlekompisen min Trond. Han holder bryllypsfest sammen med sin kjære Synnøve den 27 juni, og i stedet for utdrikkingslag skal det arrangeres et utpadlingslag i form av turpadling rundt Smøla 12-14 juni. Perfekt! Det passer optimalt som kombinasjon med seilferien min. Da er planen å ankomme Straumen gjestehavn på Smøla torsdag 11 juni, delta i turpadling med Trond og co, og siden vende hjemover. Med denne planen i hodet seilte jeg ut fra Skansen den 5 juni. Her er et lite referat fra de første dagene:
Fredag 5 juni
Seiler ut fra Skansen i en lett bris. Været som er meldt er 9 grader og regn, så vi er glade for lettskyet oppholdsvær deler av turen.
"Vi" er sønnen min Eirik og jeg. Hyggelig med turkamerat de første dagene av seilasen! Seilinga er nydelig. Forholdsvis flatt vann og lett bris med noen drag opp i laber er forhold som passer min Västbris "Pärlan" perfekt. Etterhvert som vi nærmer oss Stadsbygd dør vinden ut, og vi får motorgang siste strekket.
Gjestehavna på Stadsbygd
Det pleier å være skrotsykler til gratis utlån i gjestehavna. Denne servicen har tydeligvis opphørt, noe som førte til en dyp følelse av savn. Når vi hadde hentet oss fra den smellen tok vi en rolig spasertur i nærområdet.
Utpå kvelden blåste det opp fra øst/sydøst. Sjøen sto rett inn gjennom moloåpninga, og ga oss en urolig natt.
Lørdag 6 juni
Når vi våknet etter en natt med dårlig søvn pga bølgene, til en morgen med regn, vind og en temperatur på 7-8 grader, virket det mer fristende å skru på varmeapparatet og krype sammen med en bok i stedet for å gjøre båten seilklar. Når vi først satte i gang gikk allt veldig lett og fort, og snart satt vi ute på fjorden og frydet oss over herlig medvindsseilas opp mot Brekstad.
Eirik var rorsmann på mestparten av turen.
Regnet var ikke så massivt som det kunne se ut på værvarslet, og medbøren holdt seg, om dog av varierende styrke. Turen ble med andre ord finfin, og motoren ble ikke brukt før ved anløpet av Brekstad gjestehavn.
Brekstad i gråvær.
Rett før oss anløp en 42 fots Hallberg Rassy under svensk flagg. Besetningen på "Indian Summer" viste seg å være et pensjonistpar fra Bohuslänskusten som hadde kjøpt båten i Belgia og utstyrt den for langtur. De var på vei til Lofoten, og virket ved godt mot selv om de fortalte at de hadde hatt regn, lave temperaturer og kraftig vind på mestparten av turen så langt. Et inspirerende møte!
Eirik og jeg spanderte på oss restaurantmiddag før han takket for seg for denne gangen og tok hurtigbåten hjem til Trondheim.
Søndag 7 juni
Jeg kastet loss i 9-tiden, og fikk fin seilas i laber bris forbi Beian, Garten og Storfosna ut på Kråkvågfjorden. Vinden kom fra VNV, så det ble kryss nord for Leksa. Først når jeg la over på halv vind ned mot sundet mellom Leksa og øya Stora løyet vinden. Min Mercury "Freddie" fikk stå til tjeneste frem til Trondheimsleia. I leia fant jeg en flau vind fra øst. Medvinden ga litt fremdrift, og vanligvis ville jeg kost meg med det. Nå gikk motstrømmen stri i leia, og farten over grund var nesten lik null. I tillegg var regnet intenst, så det ble til å bruke litt mere bensin.
På plass i Sandstad gjestehavn blandt de andre småbåtene. ;-)
Innseilinga til Sandstad gjestehavn består av en utmudret kanal gjennom et grunnområde. Den er behørig merket med staker på begge sider. Desverre peker retningsviserne på noen av stakene feil vei, men jeg fulgte logikken i "korridorprinsippet" og det var heldigvis en suksess.
Maks stæsj - Supstuga, solcellepanel og kajakk.
Ut på kvelden letner været. Mens jeg står og ordner med båten hører jeg et kraftig plask. Ca 30 meter fra skrogsiden letter en svær havørn fra vannflata etter et mislykket fangstforsøk.
Godt med en fottur etter en lang dag i sittebrønnen. Campingplassen har kro, så det ble restaurantmiddag i dag og gitt!
Mandag 8 juni
På tide med padletur! En hjort står og vasker seg ubekymret ikke mer enn 40 meter unna hvor jeg passerer. Flotte dyr! (Og flåtte.) Jeg padlet til Sætra båtforening rett SV for Hestvika. Der gikk jeg i land og spurte en gaffeltruckfører om veien til Bunnprisbutikken som var min egentlige destinasjon. Den lå godt og vel halvveis på vei tilbake til Sandstad.
Da jeg hadde handlet, spist lunsj og gjort båten seilklar var det tid for et lite planleggingsmøte med meg selv. Fremfor meg på vei mot Smøla lå et langt strekk uten gjestehavner. De potensielle ankerplassene man kan lese ut av kartet er ukjente for meg. Værmeldinga har tatt en stygg vendning og lover vinder opp mot liten kuling fra SV tirsdag og onsdag. Fornuften sier; "seil til et skjermet område og ta noen padledager eller ligg i ro." Viljen sier; "jeg vil så gjerne være med på utpadlingslaget til Trond!"
Etter å ha fått anvist en god ankerplass ved kraftig SV av en lokal båtmann bestemmer jeg meg for å gi viljens plan et forsøk. Når jeg seiler ut i Trondheimsleia blir jeg møtt av en motbør av kraftigere styrke enn den på 6 m/sek som er spådd. Jeg tar et rev i storseilet og ruller inn litt av genoaen. Mens jeg basker meg frem i motvinden ringer Birgit og gir meg oppdatert værmelding. Det meldes opp i 14-15 m/sek i området hvor jeg skal seile ut mot Smøla.
Veien frem til ankerplassen den hyggelige mannen på Sandstad viste meg blir for drøy. Jeg velger å legge meg innenfor Taftøyan på fastlandssiden. Det ideelle vindmessig ville vært å legge seg lengst mot vest i bassenget som dannes innefor øyene. Ankerfestet ser tvilsomt ut, og privat bebyggelse og utlegg gjør det problematisk. Jeg velger å legge meg i området øst i bassenget hvor det er gode ankringsforhold.
Ankerhavn innenfor Taftøyan, Hemne.
Ankerfestet virker bra, men vinden tar mer enn jeg forutså, så jeg blir liggende vaktsom og urolig på natten.
Tirsdag 9 juni
Etter værmeldinga fra Birgit regner jeg meg som værfast, og vil prøve å gjøre det beste ut av situasjonen ved å undersøke mulighetene for "konturpadling" langs land i området. Jeg begynner med å padle vestover mot Kjørsvikbugen for å føle på hvor tungt det er å padle motvind og ikke minst for å få medvind tilbake til båten.
Hvalross? Nei, det var bare en stein.
Vinden hadde løyet betraktelig fra dagen før, og det er bare på siste strekket frem til Kjørsvikbugen det er noe å jobbe med. Fin tur, spesiellt i skjærgården ved Taftøyan. Fikk se havørn på nært hold igjen.
Fin kystpadling mellom holmer og skjær.
Jeg har lyst å fortsette padlinga i området øst for ankerplassen. Regner med at terrenget gir nok le til at det er greit å undersøke Mistfjorden. Når jeg har padlet et stykke østover fra Taftøyan tar vinden seg kraftig opp. Jeg merker at vinden dreier langs land, og kommer i full styrke. Best å snu for ikke å risikere problemer med å komme seg tilbake til båten! Det blir lunsj i båten og nytt planleggingsmøte. Sjekker værmeldinga. 14 m/sek tirsdag, onsdag og torsdag! Båten vrir seg i vinden så det knaker i ankerlinen. Smøla kan jeg bare glemme, det sier seg selv. Her sitter jeg i en nydelig knipe. Jeg kjenner at jeg er nervøs for fortøyinga selv om ankeret virker som at det sitter bra. Klarer ikke å kvitte meg med følelsen av at noe kan ryke og båten fyke inn i fjærsteinene. Skal jeg sitte her på vakt i tre døgn og kun kunne padle småturer mot vindretninga? NEI! Jeg bestemmer meg for å gjøre båten seilklar og seile for bare genoa tilbake til Sandstad.
Det ble en frisk tur tilbake til Sandstad. Tok noen forsøksvis kontrollerte jibber underveis som jeg er glad og takknemlig for at genoaen tålte.
Fra Sandstad tok jeg hurtigbåten hjem til Trondheim. Trivelig å treffe familien noen dager før jeg fortsetter seilferien på fredag dersom værgudene vil....
